Håkons gode sider

Julehilsen 2004

(2004)

Denne gang kommer jula fullstendig overraskende på meg - ikke fordi jeg ikke har sett at den ville komme, men fordi det er så utrolig travelt for tiden. Fjoråret var en utfordring for både Lise og meg, og 2004 kunne kun bli bedre - med hensyn til jobb, økonomiske utsikter og alt som følger med det å ha blitt kastet ut i arbeidsløshet for mitt vedkommende. Ved årets slutt har Lise ny, utfordrende jobb som krever sin kvinne å sette seg inn i, og jeg har tilnærmet dobbelt opp å gjøre for tiden. For det første har mitt eget firma vist seg å kunne gi salt til maten, og for det andre er jeg invitert til å bli leder av et dansk datterselskap av et firma i Trondheim. Vi er allerede i gang med å innarbeide oss som konkurransedyktige leverandører av sats til danske forlag, og jeg troner på mitt eget kontor i en sidegate til Strøget, i gåavstand til de største og viktigste danske forlagene.

Drengene skyter i været og utvikler seg til å bli et par prakteksemplarer. Nå er de 15 og 13 år og har mange jern i ilden. Tobias går i 9. klasse, og skal på etterskole (på norsk heter det visst folkehøyskole) fra høsten. Han dyrker badminton, og mens andre på hans alder sorterer flasker på supermarkedet, instruerer han de yngre spillerne med stor autoritet. Han ble utnevnt til årets spiller i klubben samme dag som vi holdt hans "nonfirmasjon". Andreas gikk over fra badminton til basketball i høst, og fikk være med på en turnering allerede etter et par uker. I den andre kampen han spilte, medvirket han aktivt til at laget hans vant 83-4, en kamp der vi som satt på sidelinjen syntes mer og mer synd på det andre laget. Begge drengene bruker mye tid ved PC-ene, og er nå de rene spesialister i alle tenkelige teknikker og metoder som brukes på Internett. Som deres gamle lærer misunner jeg dem deres enorme absorpsjonsevne.

Drengene påskyndet en viktig familiær begivenhet i år. På vei til vinterferie i Sønderjylland ble vi tre gutta sittende i bilen mens Lise var ute et ærend, og de tok opp temaet giftermål. De var klart av den oppfatning at det ville være noe for Lise og meg. Og da Lise steg inn igjen, fridde jeg til henne og fikk ja med det samme - akkompagnert av tomler opp i baksetet. Nedenfor er vi fire før vi drar hjemmefra til Københavns rådhus, der vielsen fant sted 4. juni. Det ble en utrolig hyggelig dag med både danske og norske familiemedlemmer og venner. Og vi var så heldige å få oppleve en like hyggelig markering av giftermålet i Oslo uka etter.

Hverdagene er travle med mange gjøremål, men vi klarer å gjøre ting sammen også. Særlig er det hyggelig å reise bort sammen, bort fra både fjernsyn og PC-er, og vi har hatt fine opplevelser i München, Alpene, Wien og Paris i løpet av året. Drengene feirer jul sammen med faren sin i år, men vi er sammen igjen til nyttår.

I N N H O L D S F O R T E G N E L S E
FORSIDEN Om
ÅRGANGER



▶ haakon@bergset.dk | ▼ Skriv ut  ▲ Til toppen  © 2000 - 2019 Håkon Bergset
☰ Innholdsfortegnelse Håkons gode sider | Julehilsen 2004 (2004)