Nyttårshilsen anno 2014
(Desember 2014)
Det har vært sagt før, og det vil bli sagt igjen, men i år kom høytiden "som julekvelden på kjerringa" - på meg. Til tross for fagre intensjoner, var opptakten til jula en heksedans som sluttet brått den 19. desember, da vi reiste til Lanzarote og jeg ble avskåret fra å sende hilsener til venner og kjente. Hele familien, alle fire, tilbrakte en uke på Lanzarote, med julaften som høydepunktet under oppholdet der. En litt uvanlig vri er det jo, men en måte å få vært sammen med drengene i litt lenger tid enn vi ellers får til. Bildet ovenfor av de tre Louv-er er fra den første dagen, hvor vi er på vei for å se landskapet som ble formet av seismisk aktivitet for tre hundre år siden.
Tobias og Andreas er blitt 25 og 23 i løpet av året. På bildet over er vi samlet til en hyggestund på Andreas´ fødselsdag i slutten av juli. Han er en sentral kraft som seniorutvikler i et solid og voksende firma i Hørsholm et stykke nord for København. Tobias, helt til høyre i bildet, studerer matematikk ved universitetet i Århus, og oppnådde bachelor-graden tidlig i høst. Han studerer videre mot kandidat-graden halvannet år til. Det går godt med de små!
Lise skiftet jobb på vårparten, og har fått en flygende start i Fødevarestyrelsen, hvor hun allerede spiller en avgjørende rolle i flere it-prosjekter.
Selv er jeg i den situasjon at jeg funderer på hva jeg skal bli når jeg blir stor. Siden 1. mai har jeg arbeidet som selvstendig med mange slags tilbud til forlag både i Danmark og Norge. Det har gått litt opp og ned, som det jo ofte gjør med den slags, og her på slutten av året, midt i mørketiden, ser det igjen lysere ut, med to faste engasjementer av en viss størrelse og mange løse tråder som skal følges opp i det nye året. For tiden bruker jeg en god del av min tid på Niels Bohrs korrespondanse med mangfoldige andre vitenskapsmenn, og her ser det ut til å kunne bli en hel del aktivitet framover.
Året har ellers ført med seg noen reiser. Lise og jeg frydet oss i London på seinvinteren, hadde en deilig uke i Provence ved påsketider på et minihotell som de eneste gjestene det meste av tiden, noen solfylte dager i Helsinki på forsommeren og en høsttur til Kreta. Og reiseåret ble avsluttet med hele familiens deilige tur til Lanzarote i jula. Å reise er å leve! Ellers nyter vi vårt faste tilfluktssted i Vest-Sjælland så godt som hver eneste helg.
Men reisene til Oslo har aldri vært så få som i år. Det har så vidt jeg husker bare vært to besøk i år, begge superkorte lynvisitter mest for å snakke "business". Dette må det gjøres noe med i det nye året. Selv om byen blir litt mer fremmed for meg for hver gang, har den jo vært mitt hjem det meste av mitt liv. Vi setter også stor pris på tilreisende fra gamlelandet som har lyst til å møte oss. Det skjer heldigvis fra tid til annen.
Og med en av de mange solnedgangene vi har latt oss fjetre av på hytta i året som gikk, ønsker vi alt godt for deg i det nye året:
