Danske forviklinger
( 2001)
Når man som nordmann bor i Danmark, kan man ikke unngå å registrere de mange kilder til misforståelser mellom nordmenn og dansker, hvis språk - til tross for hva man skulle tro når man hører det med det blotte øre - er nært beslektede.
Først og fremst er det uttalen av de enkelte ordene som slår en; de artikuleres på så grunnleggende ulike måter at jeg vil driste meg til å si at hvis man kan uttale det ene språket riktig, så er det umulig å gjøre det samme med det andre språket. Ta for eksempel vokalene: Det kan være vanskelig for en nordmann å forstå når man skal skrive et ord med 'e' og når man skal skrive med 'æ' - de danske vokalene lyder jo nesten likt i norske ører. Ordet flæskesteg (fleskestek, mellomting mellom skinkestek og ribbe) uttales omtrent som "fleskestæj". Å leke heter at lege og uttales som "læje", mens en lege skrives læge og uttales omtrent som "lee". Slikt skal man bare venne seg til. Motsatt kan ikke dansker høre forskjellen på den norske 'y' og 'u' - noen påstår faktisk at denne forskjellen umulig kan eksistere!
Følgen er at når man går i butikken for å handle inn og ikke kan finne hva man leter etter, så blir man av og til villedet av butikkpersonalet. Like før jul i fjor spurte jeg en medhjelper om hvor jeg kunne finne mandler, og fikk svaret: "Marengs står midt på hylle fire"! Mandler eller marengs, hvordan kan man høre feil? Min personlige forklaring er at dansk uttales på en slik måte at man må kjenne sammenhengen et ord blir brukt i for å forstå hvilket det er tale om. Jeg vil bruke et eksempel som begrunnelse, eller i hvert fall som en observasjon som kan lede en til min konklusjonen: En vittighet man av og til hører hvis noen spør om egget er hardkokt eller ei, er at "det kan man eggehvide" - som om 'eggehvite' og 'ikke vite' skulle likne hverandre så mye.
En annen opplevelse som jeg stusset mer over, hendte for kort tid siden. Iver Kleive og Knut Reiersrud har sammen med Povl Dissing spilt inn noen av Grundtvigs sanger og salmer på Kirkelig Kulturverksted, en plate som er ytterst anbefalelsesverdig. Vi var på en kirkekonsert med dette stoffet i Helsingør, og da vi siden kom i en plateforretning, spurte jeg om noe i retning av "... Dissings nye plate med Grundtvig". "Country?", spurte ekspeditøren! Trodde han at jeg spurte etter en plate med country-musikk? Intet ville være meg mer fremmed!
Men det er ikke bare uttalen som er forskjellig, en rekke ord betyr litt forskjellig på de to språkene. Alle kjenner jo ordet frokost, som på dansk betyr formiddagsmat eller lunsj. Om morgenen spiser man morgenmad, må vite. Hvis en danske sier at man må et eller annet, betyr det at man får lov til dette. Og sier han at noe er rart, betyr det at det er hyggelig. Om noen sier: "Det er rart at man må spise frokost", betyr det altså ikke at det er merkelig at man skal tvinges til å spise om morgenen, men tvert om at det er hyggelig at man kan spise formiddagsmat.
Det er mange eksempler på at dansk er bakvendt i forhold til norsk (eller er det omvendt?). Vi sier "saker og ting", de "ting og sager". Sier vi "rett og slett", sier de "slet og ret". I Danmark griner de når vi ler. Og de putter akevitten i fryseren.
Ordet 'svær' betyr vanskelig, tung og liknende på dansk, og slett ikke stor, enorm og så videre, som på norsk. Følgelig kan man lett komme til å forledes hvis man i en bokanmeldelse ser betegnelsen 'svært tilgængelig'. Det betyr overhodet ikke at boka er lettlest, tvert imot.
Noen ganger innebærer bakvendtheten at betydningen blir annerledes. Alle kjenner jo Johan Herman Wessels dikt om smeden og bakeren, som ender med at man dømmer en uskyldig baker til døden i stedet for smeden, som var den skyldige. Som Wessel sier selv (om dommeren i saken): "... Han bladrer i sin Lov omhyggelig; Men finder intet der for seg, Hvorved forbuden er, for Smed at rette Bager ...". På norsk sier vi jo "å rette baker for smed", men hva gjør danskene? Jo, de sier "rette smed for bager". Kanskje skyldes det Wessels ordstilling i den siterte teksten, men uansett man må konkludere at danskene altså ikke har forstått budskapet. Og likevel regner de Wessel som en dansk dikter, på samme måte som de påstår at så vel Holberg som Tordenskjold er danske. Sukk!
Et annet merkelig eksempel på innholdsforskyvning inntreffer på Mortensmesse, eller Mortensaften, som det heter her. De fleste kjenner jo til legenden om den beskjedne Martin fra Tours, Frankrikes skytshelgen, som ikke ønsket å bli utnevnt til biskop og forsøkte å gjemme seg bort i en gåseflokk. Som følge av dette er det en skikk at man spiser gås på St. Martins dag, 11. november. Men ikke i Danmark! Det som undret meg første gang jeg opplevde november måned her i København, var at butikkene hadde tilbud på and i denne forbindelse. Da jeg nevnte for Lise at jeg hadde gjort en merkelig observasjon i butikken, rakk jeg ikke en gang å fortelle ferdig om at det nærmet seg Mortensmesse og forretningene hadde tilbud, før hun sa: "Så skal vi ha and!". Derom var det ingen tvil.
Mer alvorlig og problematisk er utformingen av det politiske landskap. I Danmark ligger partiet Venstre ligger til høyre for vårt Høyre, og støtter seg til Dansk Folkeparti, som er noen hakk verre enn det norske Fremskrittspartiet. Nå har man jo i Danmark også Fremskridtspartiet, det var vel på en måte her det begynte, men de har nå forvillet seg så langt ut på viddene at ingen lenger tar partiet alvorlig, og Mogens Glistrup framstår som en forvirret mann. Partiet forsvant da også ut av Folketinget med brask og bram ved siste valg. Men tilbake står man med en koalisjon av Venstre og De konservative som støtter seg på Dansk Folkeparti, en regjering som har slått inn på en slik kurs i for eksempel innvandringsspørsmålet at det norske Venstre har stilt forslag i den internasjonale liberale bevegelse om å ekskludere det danske søsterpartiet.
Så det er altså ikke kun visse bokstaver som uttales annerledes, visse uttrykk som er byttet rundt på eller enkelte ord som betyr noe litt forskjellig. I noen tilfeller navngir man altså så alvorlige størrelser som politiske bevegelser og partier på merkelige og forvirrende måter. Men en ting er i hvert fall likt i våre to land: øl heter øl. Men hvis man bestiller en bayer på restaurant i Danmark, får man en pilsener. Hvis man virkelig ønsker seg en bayer, skal man være omhyggelig med å bestille "bayerskt øl". Uansett, så lager danskene noe av det beste på området.
