Frankfurt ganger tre
(Oktober 2005)
Bokmessen i Frankfurt har en magisk dragning for mange forlagsfolk, eller bokmennesker i det hele tatt. Jeg hadde vært på bokmessen to ganger før jeg startet mitt eget firma med nettopp forlagene som målgruppe. Det var både interessant og overveldende.
Høsten 2003 kom jeg tilbake til Frankfurt etter flere års opphold. Siden jeg sluttet i Kunnskapsforlaget 30. november 2000 til jeg var på bokmessen igjen, hadde jeg dessuten vært ute av forlagsbransjen i det hele tatt i mer enn tre år. Jeg var derfor litt spent på hvor mange kjente ansikter jeg ville komme til å se. Det var meget gledelig å se at mange av dem jeg kjente inntil for tre år siden, stadig var der, og det varmet at så mange straks kjente meg igjen. Det var smil og håndtrykk, og jeg følte det som om jeg var kommet hjem igjen.
Jeg hadde noen ideer om en ny løsning for elektronisk publisering, og gikk omkring til mine forhåndsavtalte møter med noen skrevne A4-sider som beskrev prinsippene for løsningen. Det var velvilje å spore, men ved slike anledninger trengs noe mer håndfast enn et stykke papir.
da jeg kom til messen året etter, hadde jeg for det første utviklet programmet til en prototyp og for det andre en bærbar PC til å demonstrere på. Det ga respons. Jeg kunne underbygge mine utsagn med praktisk visning av hva de innebærer. Resultatet var genuin interesse fra flere og en konkret bestilling fra én.
Forut for denne messen hadde jeg også arbeidet på en prototyp for et samarbeid om nye ord mellom ordbokforlag i 12 land. Prototypen var blitt gjort tilgjengelig for disse forlagene og de av deres medarbeidere som skulle kikke nærmere på den, og det var mange entusiastiske tilbakemelidnger. Litt skuffet ble jeg jo over at gruppen på et møte under messen vedtok å skrinlegge samarbeidsprosjektet - ikke fordi prototypen ikke innfridde forventningene, men fordi et konkret samarbeid nå var rykket nærmere og det ble åpenbart at det var for mange ulike interesser og forventninger knyttet til tanken.
I år var jeg altså i Frankfurt for tredje gang, denne gang i hovedsak som representant for Type-it. Det ble møter med andre kunder og med andre temaer til grunn.
Men jeg hadde også fått en forespørsel om å påta meg et prosjekt hvor også Lise ville bli en aktiv medspiller. Så denne gang kom også hun til messen en av dagene. Vi holdt våre møter sammen, og det var en ekstra tilfredsstillelse i å framstå som makkerpar på denne måten.
Fram- og tilbakereisene er jo alltid en del av en reise. Første gang reiste jeg med fly og bodde på et hotell bare fem minutters gange unna hovedinngangen til messeområdet. Året etter ankom jeg i bil og bodde helt ute ved flyplassen. I år var det igjen bil, og hotell et godt stykke utenfor byen. Men det hyggeligste av det hele var å kunne arrangere en liten miniferie sammen med sin kjære på veien hjem. Underveis stanset vi blant annet i Göttingen og Lübeck, hvor vi også overnattet.