Stockholm i juni
(Juni 2009)
Så ble det Lises tur til å fylle 50 år, og gaven fra meg til henne var fire dager i Stockholm. Det ble en fin anledning til å se litt mer av våre nordiske naboland sammen. Vanligvis farter vi jo direkte mellom København og Oslo, ofte med stopp i Göteborg, og Malmö og Lund frekventer vi ofte - men dette var altså vår første visitt sammen i Sveriges hovedstad.
Vi la veien oppover langs Østersjøen via Kalmar, men på grunn av øs-pøs-regnvær, stoppet vi ikke der selv om planen opprinnelig var å gjøre det. I stedet kostet vi videre mens vi lyttet til nyinnkjøpte CD-er med svenske slagere og viser fra 60- og 70-tallet.
Vi bodde på Mälardrottningen, skipet som ligger fortøyd helt til høyre i bildet. (Bildet er ikke mitt.) Riddarholmen er en øy i Mälaren, og her har vi kort vei til Gamla Stan, Riksdagen og slottet. Fra baugen på Mälardrottningen ser vi direkte over mot Stockholms stadshus (hvor bildet er tatt). Riddarholmen er skilt fra Gamla stan av en kanal som i dag er delvis oppfylt av en firefelts motorvei.
Mälardrottningen var en gang en privat yacht. Barbara Hutton fikk båten i gave på 18-årsdagen, og den ble åsted for mange selskapeligheter med filmstjerner og andre berømtheter. Barbara ga siden båten til den engelske flåte. Etter annen verdenskrig var den en kort periode i Panama, og senere ble fartøyet brukt som skoleskip i Norge. I 1982 ble Mälardrottningen ombygd og fortøyd ved Gamla Stan, hvor vi nøt dens fasiliteter i fire deilige dager.
Stadshuset sett fra plassen foran Mälardrottningen.
10-båten til Drottningholm passerer Stadshuset på sin 50 minutter lange seilas.
Ettersom vi hadde Gamla stan i nabolaget, ble det til flere vandreturer her, og vi fant steder å slappe av og hvile føttene. Og den siste kvelden spiste vi på den eldste restauranten i Stockholm, Zum Fransiskaner. Den åpnet første gang i 1421, så den er nærmere 600 år gammel.
Det tyskklingende navnet henger sammen med at Stockholm på denne tiden hadde en betydelig tysk befolkning. Allerede på midten av 1200-tallet inviterte Birger Jarl, Stockholms grunnlegger, hanseatiske kjøpmenn og håndverkere fra Lübeck til å slå seg ned i byen.
Nationalmuseet midt på bildet. I bakgrunnen ses Skeppsholmen og helt til høyre seilskuta Af Chapman, som fungerer som ungdomsherberge.
Vi var også innover i de mer moderne bydelene, og ettersom været var litt ustadig, ble det til mangt et butikkbesøk langs Drottninggatan. Ellers saumfarte vi Moderna Museet og Arkitekturmuseet, og avla Nationalmuseet en visitt. Så vi var da litt kulturelle også!
Den siste dagen ble været riktig godt, og vi benytte anledningen til å se byen fra sjøsiden med sightseeing-båt.
Her er vi ute på salt vann. Østersjøen strekker seg helt inn til Gamla Stans nordøstlige bredder. Noen få sluser, bl.a. helt til venstre i bildet og på begge sider av Riksdagen utenfor bildet til høyre holder Mälarens vannflate ca. en halv meter høyere. De høye tårnene vi ser, er Riddarholmens kyrka lengst til venstre, det høyeste spiret tilhører den tyske kirken, og vi aner Stadshusets tårn halvveis bakenfor kirketårnet, og lenger til høyre ser vi Storkyrkans tårn. Det flate taket helt til høyre tilhører Stockholms slott.
Ellers var disse dagene i svenskenes hovedstad i høy grad preget av avgangselevene i gymnasklassene. Både i Danmark og Sverige har de en tradisjon med å stå bak på planet av lastebiler og juble og drikke øl, men i vår tids svenske variant hører man de meterhøye høyttalerne på lang avstand, og jubelen druknet nærmest i denne larmen. I flere dager gjenlød byen av konkurrerende pumpe-rytmer. Det går over i løpet av noen dager, så man blir ikke hjemsøkt av vedvarende russefeiring som hjemme i Norge.
Her er det kanskje på sin plass med en kort betraktning om ølkulturen i Sverige. Den later til å være død og begravet. Det er alltid spennende å smake nye ølvarianter når man besøker fremmede steder, men det viste seg vanskelig å få til. Selv på utekafé i første rekke på Stortorget i Gamla stan klarte de kun å varte opp med en "mellan-Carlsberg" på flaske til tross for mine bedende øyne og tryglende tonefall om noe lokalt fra fat. På baren på Mälardrottningen hadde de én kran - fra Carlsberg. Men nærmere undersøkelser avslørte at de hadde noen flasker i kjøleskapet med øl fra Stockholm - skjønt det er et litt utvidet Stockholmsbegrep man anvender i sakens anledning: Ølet kom fra Nynäshamns bryggeri. På Zum Fransiskaner lyktes det meg å få en ale fra fat, hurra!
(Jeg kommer i tanker om en av Sten Bromans fortellinger fra sine mange reiser rundt om i verden. Etter å ha tatt den første slurken av et glass øl på en kneipe i New Zealand jubler han plutselig og roper spontant hurra til de andre gjestenes undring. De spør ham hva dette gledesutbruddet skyldes, og han bekjenner at han i hele sitt liv har betraktet det svenske ølet for å være verdens dårligste - men her erfarte han at det ikke var tilfelle!)
Men turen var bra, og vi hygget oss virkelig i disse dagene. Det blir ikke siste gang vi kommer hit, selv om vi normalt har nesa vendt sørover - eller i retning Oslo når vi reiser den motsatte veien.
Et siste blikk over mot Stadshuset kvelden før vi pakket sammen igjen og reiste hjem til alle våre nyplantede rosebusker.