Påske i Provence
(April 2001)
Vår aller første påskeferie sammen som familie gikk til Provence. Vi hadde snakket om å fly til Paris, se Eiffeltårnet og reise med TGV-tog til Marseille, men dessverre var vi litt seint ute til å få plass på fly til Paris i de aktuelle dagene, og dessuten fikk vi et lettere sjokk da vi fikk vite prisen på togbillettene med dette hurtigtoget. Så vi fant en annen løsning, som også innebar en litt indirekte ankomst til det sørlige Frankrike. Vi fløy til Genova via München, og turen over Alpene opplevde vi et mellomstort turbopropellfly med riktig god service.
Vel framme på flyplassen i Genova fikk vi overlevert leiebilen som vi hadde reservert, og fant veien inn til byen og vårt hotell der. Hotellet lå sentralt, like i nærheten av jernbanestasjonen og statuen av Christopher Columbus. Dagen etter krysset vi grensen og kom inn i Frankrike og vårt egentlige bestemmelsessted, landsbyen Montauroux, ikke langt fra Cannes og Grasse.
Vi hadde en leilighet i byen, med de to soveværelsesvinduene mot plassen foran byens rådhus, og stue med kjøkkenkrok med utsikt til landsbyen Callian på den andre siden av dalen.
Vi gikk noen turer i omegnen, og fant raskt en god baker og en slakter som hadde de deiligste skinker og pateer. Med bilen utforsket vi det berglendte området innover i landet, og vi var dypt nede i en dryppsteinsgrotte.
Blant våre utflukter var en tur til Cannes, Monaco og den lille landsbyen La Turbie med sitt minnesmerke fra keiser Augustus' tid til minne om nedkjempelsen av en rekke galliske stammer i områder, Trophee des Alpes.
Vi var også ute i bølgene i en båt med vinduer i kjølen og fikk et innblikk i det undersjøiske.
I Monaco ble det tatt en beslutning i familien. Vi skulle parkere bilen i en parkeringskjeller, og jeg satt ved rattet. Det var ganske fullt av biler, men plutselig så jeg en åpning der jeg ville parkere. Imidlertid viste dette seg å være en plattform foran en utgangsdør, og bilen hoppet opp over kanten til alles forskrekkelse. Skjønt det var kun meg som ikke hadde sett at det ville skje, og de tre andre traff den beslutningen for meg at nå skulle jeg begynne å gå med briller. Så det måtte jeg jo rette meg etter.
