Tungeglipp og slappe fingre
( 2006)
Som forlagsmann og mer eller mindre involvert i produksjonen av et utall bøker i alle slags sjangere, har jeg gjennom årene kommet over mange ufrivillige gullkorn i korrekturfasen - og noen ganger også etter at bøkene er kommet ut. Noen ganger er disse ganske underholdende, og her kommer noen eksemplarer fra den seneste tid:
I en bok kom jeg over en hund som logret med halsen.
I en annen bok viste det seg at Tom og Kim egentlig var samme person, nemlig Tim. På samme måte har man kunnet konstatere at Jane og Kane er en og samme. I ett tilfelle ble Marsha skrevet som Marska, Marsja, Marsh og altså Marsha.
Og så var det mannen som sto utenfor sin sjefs død.
Mer fantasifullt er håret til denne mannen: "Hans hår kom til at stå op i luften som små, gyldne pikke."
Det gjelder å ikke ha for kort 'tidsfrisk'.
'Vincent kostede lidt for at dække over sin stille latter.'
Hva bruker man 'et sykt tæppe' til?
Man kan få nytt syn på mange ting: 'Nu er jeg begyndt at se anderledes på ringene.'
Har du noen gang opplevd 'de flade feriegæster'?
Noen ganger må man ta av seg hatten for korrekturleserens synske evner. En avbrutt direkte tale som lød slik: "-Mason, jeg er ikke v..." - ble av korrekturleseren endret til: "-Mason, jeg er ikke j...". Den slags blir jeg imponert over.
En gang kunne jeg lese om en person som hadde vært dobbelt uheldig i vinterværet; han omkom etter å frosset i hjel på vei til hytta.
Og så var det oversetteren som langt ut i oversettelsen kom på at boka skulle ha en litt mer italiensk stemning. Tiltaleformen "fru" skulle derfor endres til "signora", og dette ble gjort med søk og erstatt, uten kontroll av hver utskifting. Resultatet ble nye ord som "jomsignora" (jomfru) og "signorastrasjon" (frustrasjon)!