Kreta i mai
(Mai 2024)
Min annen reise i år var en hyggelig uke med familie på Kreta. Andreas, Julie og lille Lise samt Julies far Flemming og jeg forflyttet oss til Middelhavets nest største øy i mai. Vi hadde noen vidunderlige dager i Platanias like øst for Chania.
Det var så hyggelig å bli spurt av de unge om jeg hadde lyst til å være med. Jeg er på nesten alle måter en meget heldig mann. Jeg sa naturligvis ja med det samme.
Sammen med Lise har jeg vært på Kreta noen ganger og hatt gleden av å oppleve alt det gode sammen med henne. Men mitt første besøk fant sted for mer enn et halvt liv siden, i 1986, da vi var en vennegjeng som markerte at vi hadde oppnådd å være på kloden i 30 år. Mine besøk var alltid på sensommeren eller høsten/vinteren, men dette var min første gang på forsommeren. Det var helt uvant å se landskapet i grønne nyanser.
Jeg, Andreas, Lise, Flemming og Julie ved en av de gode lokale restaurentene i nærheten av hvor vi bodde i disse dagene. Vi vendte tilbake til denne restauranten også senere.
Huset som Andreas og Julie hadde leid, var halvdelen av en villa. Det var et virkelig flott sted for oss i disse dagene. Det var en stor stue og kjøkken i første etasje, tre soveværelser og tre balkonger på andre, og en hems i tillegg. Vi hadde i alt fire badeværelser. Og alt dette lå bare omkring hundre meter fra nærmeste strand. Fantastisk!
Fra balkongen utenfor mitt værelse kunne jeg se over til den unge families balkong, hvor vi spiste frokost om morgenen.
Chania
Vi hadde leiebil, og var enige om å se oss omkring i forskjellige konstellasjoner. En av de første dagene påtok Andreas seg å være hjemme med Lise mens Julie, Flemming og jeg tok inn til Chania.
Chania
Chania
Jeg var stadig litt rekonvalesent etter hofteoperasjonen i siste halvdel av februar, så etter at vi hadde parkert bilen og vandret ned til den venetianske havnen og fått en forfriskning, gikk de to andre for å se seg omkring mens jeg ble sittende og se på folkelivet og gatemusikantene som spilte opp for turistene og forbipasserende.
Mens de unge sørget for losji, ordnet jeg befordringsmiddel for fire voksne, et barn og store mengder bagasje. Jeg bestilte den nest største bilkategorien nest etter en van, og da Andreas og jeg, som var oppført som sjåfører, fikk muligheten for å velge en Range Rover, sa vi ja til det. Ingen av oss hadde kjørt en slik bil før, så det ville vi gjerne oppleve. Vi trodde at den var rikelig stor nok til vårt behov, men den viste seg å ikke være så mye som en kubikkcentimeter for stor. Men uten all bagasjen om bord, var den stor og komfortabel for de relativt korte utfluktene vi foretok med lille Lise som premissleverandør.
Og selv om dette var en ganske ny bil, stod min egen Sølvpilen der hjemme seg godt til sammenlikning. Men den her romslige firehjulstrukne engelender ser da formidabel ut! Andreas fører oss trygt og sikkert på smale fjellveier.
En av våre utflukter brakte oss til en vingård hvor vi kunne både smake på godsakene og kjøpe litt med oss. Men vi var litt utenom sesongen og kom midt imellom to ankomster av forhåndsbestilte bussreiser, så vi dro kjapt videre og havnet i denne avsidesliggende idylliske landsbyen.
Appelsinene vokser som eplene gjør der hjemme
Hvitkalkede murer langs landeveiene hører Hellas til
Man kan jo bli både sulten og tørst når man farer veilangs, så vi stanset ved denne lokale tavernaen for å få forfriskninger. Vi ble tatt imot av en middelaldrende herre som forkynte at vi ikke kunne få noe å spise, fordi hans kone var i Athen til på søndag.
Det var nettopp et slikt lokalt, høyst ikke-mondent sted, vi var på utkikk etter. Da vi forklarte at vi bare ville ha (gresk) kaffe og mineralvann, ble vi ønsket hjertelig velkommen. Kaffe kunne gubben saktens servere.
En aldri så liten tidslomme, med naivistisk veggmaleri, gamle familieportretter - og et flatskjerm-fjernsyn
Mannen i huset brygger kaffe
Julie og Andreas slapper av mens morfar Flemming viser Lise omkring. I rommet i bakgrunnen har Lise og Flemming oppdaget en liten severdighet:
Fire svaleunger er i ferd med å vokse ut av redet. De sitter der som et annet dommer-tribunal med hvite mustasjer og ser veldig alvorlige ut. Lise og Flemming er meget fascinert av synet.
En annen utflukt gikk til Botanisk hage ikke langt fra der vi bodde. Mange av plantene var ikke hjemmehørende på Kreta - eller i Hellas for øvrig - så jeg ga opp å holde styr på hva vi fikk se. Så her kommer en serie bilder stort sett uten ytterligere kommentarer.
Foto: Flemming
Landskapet var ganske kupert, og underveis fikk jeg muligheten for å ta en kortere vei enn de andre. Støttet til en vandringsstokk som jeg kunne låne ved inngangen, tok jeg den kortere ruten mens de andre gikk hele veien og fikk sett både påfugler og esler i tillegg til alt det blomstrende. Da hele rundturen i botanikkens verden var overstått, kunne vi innta forfriskninger og litt å spise.
Her nyter de unge utsikten fra restauranten mens Flemming og jeg tar oss av Lise etter beste evne. Flemming og Lise har et meget fortrolig forhold, morfar bor jo også like i nærheten av den unge familie i Nord-Sjælland.
En reise til Kreta i mai foregår jo naturligvis til en viss grad ved vannet, hvor det er rikelig med bademuligheter. Her står morfar og peker ut på den unge familen som boltrer seg i Middelhavet.
Det varte ikke lenge før også Flemming kastet seg ut i de salte bølger. Og jeg selv fulgte hans eksempel ganske kort tid etter. Denne sjeldne begivenheten ble foreviget.
Foto: Flemming
Den siste kvelden var Flemming og jeg nede på stranda for et siste blikk over til øya Agioi Theodoroi og solnedgangen i vest.
Hvor er det deilig for meg å kunne være sammen med disse gode menneskene! Og hvor heldig jeg er, som fikk muligheten for å være på det helt riktige sted med de helt riktige mennesker! Mange takk for at jeg fikk være med dere!
