Tilbakeblikk på et godt år
(Desember, julehilsen 2023)
Når dette året skal oppsummeres, kan jeg konstatere at tilværelsen ikke slutter å by på forandringer og store gleder selv om man begynner å bli halvgammel og stivbeinet.
Livet er en sammensatt affære, og man kan ofte oppleve at de mange gode tingene skjer samtidig med at man er i sorg eller krise. Jeg skal ikke overdrive det med kriser, men selv etter tre år kan jeg ikke si meg fri for en til tider akutt opplevelse av sorg.
For å si det som det er: Jeg savner Lise. Hun gjorde min tilværelse mye lysere, og mangt og meget var mye lettere enn jeg var blitt vant til. Hun gav meg ro i sinnet og en tro på meg selv som jeg hadde tapt i grublerier.
Men det heter seg jo at "tiden leger alle sår", "intet var evig", "sorgen og glæden de vandrer til hobe" og så videre. Og uten å bagatellisere savnet og følelsen av det urimelige og urettferdige i at Lise ble frarøvet så mange år, vil jeg forsøke å se alt det som er godt i min tilværelse.
"Livet går videre." Enda en floskel. Men floskler er ikke bare floskler. Når man opplever livets ytterpunkter, får flosklene større tyngde og mening. Årets julehilsen til familie og venner kommer til å handle om at livet går videre, selv om hver enkelt av oss bukker under.
Enslig vandrer ved Vesterhavet
Så livet går videre. Og jeg er så heldig å følge med på den neste generasjonens blomstring. Jeg gleder meg over mine stesønner og deres utkårne, og på toppen av det hele, at enda en ny generasjon begynner å gjøre deg gjeldende. Jeg er bestefar til to små mennesker, i Odense har jeg Theodor på tre år, og i Hundested har lille Lise levd sitt første år på denne kloden. Det føles som mirakler; to barnebarn som jeg er bestefar for! Det er mye godt i vente!
Utsikt fra sommerhuset: Storebælt ved Sejerø Bugt mot sørspissen av Samsø
Det har tatt noen tid å ta innover seg det tapet jeg har lidd. Jeg har vært i villrede om hvilke beslutninger jeg skulle ta for å komme videre i tilværelsen. Det har vært en håndfull ting jeg skulle ta opp til revisjon, nå da jeg igjen er blitt alene, uten min livsledsager, rådgiver og støtte i stort og smått.
Den store bøygen i år var å fatte en beslutning om hva jeg skulle gjøre med hytta, Lises og mitt sommerhus, vårt paradis i Vest-Sjælland. Men uten henne ga det ikke lenger mening å beholde det. Lises deilige familie hjalp meg med å sette i stand mange ting før salget. Mange takk til alle! Nå er det nye eiere som har det privilegium å disponere over et av de aller deiligste sommerhusene i verden. Jeg var redd for at jeg hurtig ville angre på det, men det har snarere gitt meg fred. Minnene derfra sammen med Lise har jeg jo.
Solnedgang ved sommerhuset
Livet går videre, men det er uunngåelig at man også merker tidens tann. Når man når skjells år og alder, er det ikke fritt for at kroppen begynner å knirke i sammenføyningene. Når jeg innledningsvis brukte ordet stivbeinet, skal det oppfattes bokstavelig. Artrosen i venstre hofteledd er mer og mer smertefull, og noen dager kan jeg nesten ikke gå. Men nå er det lysere utsikter, for sist i februar skal jeg opereres og få satt inn et nytt ledd. Det ser jeg meget fram til.
Også i år har det vært dødsfall i familien. En av mine fettere som jeg vokste opp sammen med i min morfars gård i Toftes gate på Grünerløkka i Oslo, er ikke mer. Av i alt ti fettere og kusiner på fars- og morssiden, er vi nå sju tilbake. Generasjonen forut for min finnes ikke mer, nå er det vi som utgjør det eldste laget i Flaten- og Bergset-familiene. Det er ikke helt lett å ta innover seg at barneflokken som vi var, er neste generasjon ut til å skulle forlate arenaen. Hver enkelt av oss har noen år til å utfolde seg på denne kloden, noen av oss får mange og andre får færre, men livet går videre.
Johann Sebastian Bach foran Thomaskirche i Leipzig
Det er en stor glede for meg å kunne reise og se meg omkring. I løpet av året ble det hele tre turer på kontinentet. Og alle tre gangene sammen med gode venner. Fellesnevneren for reisefølgene jeg har hatt i år, er gode kollegaer fra de mange årene i Kunnskapsforlaget i Oslo. Mange ønsker er blitt oppfylt. I mai hørte jeg for første gang Concertgebouw-orkesteret fra Amsterdam i det nye konserthuset i Hamburg, i juni fikk jeg se de to berømte romerske byggverkene i Nîmes i det sørlige Frankrike, arenaen og Maison Carrée, samt byen Aigues-Mortes, og i juli/august herlige scenerier i Bayern og store musikkopplevelser i München og Bayreuth.
Hamburg i mai, Aigues-Mortes i juni, Oberammergau og Karlovy Vary i juli
Jeg har ikke vært så mye i Norge som jeg burde de siste årene, men i november fikk jeg tatt meg sammen til en tur. Det ble en ganske hesblesende turné på halvannen uke, men likevel var det flere jeg ikke fikk møtt. Min odyssé brakte meg til Hals nær Aalborg, Lønstrup nær Hirtshals, Larvik, Tønsberg, Drammen, Oslo, Oppegård og Gran på Hadeland. Det ble utrolig mange gode gjensyn og gode samtaler. Takk til alle jeg møtte, og beklager til dem jeg ikke møtte denne gang. Jeg kommer snart tilbake, det lover jeg.
Ved Ejer Bavnehøj (170 m.o.h.) på vei hjem etter en spontan utflukt til Århus i august
Det har også vært hyggelig å møte reisende nordfra her i mitt eget miljø. Det har vært trivelige besøk her hjemme og gode treff inne i København. Måtte det bli enda flere slike i året som kommer! Takk til alle som tok kontakt så vi kunne møtes!
Jeg begynte min tilværelse som pensjonist for litt over to år siden, og etter at jeg fylte 67 tidligere i år, får jeg nå også dansk folkepensjon (22/40 av fullt beløp, fordi jeg jo har ca. halvdelen av min opptjeningstid i Norge). Men jeg har stadig mitt lille firma, hvor jeg suverent beslutter hva jeg har lyst til og hva jeg ikke gidder. Etter å ha laget det typografiske arbeidet til Kraks Blå Bog i de siste mange år, sa jeg i år nei takk da forespørselen kom. Men jeg er involvert i det store prosjektet med å få hele Carl Nielsens korrespondanse oversatt til engelsk. Jeg arbeider på it-siden, med verktøyene som brukes, samt infrastrukturen som binder tekster, faksimiler, notesider, omtalte verker og personer, bilder m.m. sammen. Det hele blir komplett ved utgangen av 2024.
På bildet her er en byste av Carl Nielsen i ferd med å modelleres. Det er hans hustru Anne Marie Carl-Nielsen som arbeider på den. Hun var en betydelig billedhugger som det fins mange verker av rundt omkring i Danmark. Til neste år vies hun oppmerksomhet i kraft av sitt eget virke, og også dette prosjektet er jeg involvert i - i kulissene. Mer kan jeg foreøpig ikke si...
Det hersker fred i de sirklene jeg beveger meg i. Jeg er en heldig mann som lever i en rolig tid på et fredelig sted i verden med kun gode mennesker omkring meg. Det er ikke alle forunt å ha det slik. Mange steder i verden går utviklingen den gale veien. Det er uløste problemer i forholdet mellom nord og sør i verden, rundt omkring foregår det undertrykkelse på bakgrunn av religion, etnisitet, kjønn og seksualitet, og flere steder er det våpnene som setter dagsordenen. Det er ikke helt lett å være optimist akkurat nå.
Neue Wache i Berlin: Den Opfern von Krieg und Gewaltherrschaft
Etter å ha befunnet meg litt i en dvaletilstand etter at jeg ble overlatt til meg selv igjen, har jeg nå, når jeg er gått inn i det fjerde året uten Lise, begynt å foreta endringer her og der. Det skjer for eksempel endringer i huset, både ute og inne. En av tingene som gjør en forskjell, er at jeg har fått peis i stua, for å bøte på at jeg nå ikke lenger kan sitte foran peisen på hytta. Jeg er så smått begynt å se framover igjen, for livet går videre...
En riktig god jul
og
et godt nytt år!
En riktig god jul
og
et godt nytt år!
Utsikt fra Yding Skovhøj (171 m.o.h.) i august
Se også flere minner fra i år:
► Maidager i Hamburg
► Sørfranske junidager
► Farvel til sommerhuset
► Operaer med mer