Et godt år med nytt livsmot

(Desember, julehilsen 2024)


Året 2024 har vært begivenhetsrikt og oppløftende. Dels har jeg opplevd mye fint, og dels har jeg funnet mer ro i meg selv. Jeg har langt om lenge akseptert at jeg er enslig igjen. Nå er jeg enkemann på femte året. Dette livet uten en livsledsager kjenner jeg bare altfor godt. Til tider har det vært enda tyngre nå enn i den lange livsfasen før jeg møtte kvinnen i mitt liv. Samlivet med Lise vil alltid være høydepunktet i mitt liv. Den beste beslutningen i mitt liv var at jeg for en gang skyld lot usikkerhet og tvil fare, og våget å satse på henne.

Men nå er jeg parat til å ta livet og mulighetene til meg igjen, og nå fullt ut som den jeg er. Mange ting er blitt grublet ferdig gjennom de siste årene. Jeg er blitt mer åpen og mer frimodig - og ikke minst modigere. Derfor blir årets oppsummering enda mer personlig enn til vanlig. Det har vært en lang vei å gå, men nå mener jeg meg klar til en ny fase i tilværelsen.


Fysisk har jeg det også mye bedre enn på lenge. I februar fikk jeg skiftet ut et hofteledd som har plaget meg omtrent like lenge som jeg har vært alene. Nå er også dette annerledes, og jeg føler at livet åpner seg for meg igjen, også rent fysisk. Det tar tid å komme i god, gammel form, men jeg er på vei. En tredje fase i mitt liv begynner å ta form!

Lise ga meg en hel familie, som jeg er blitt en del av. Og jeg nyter tilværelsen som stefar, svigerfar og tredobbelt bestefar. I Odense har jeg nå Theodor på fire år og Valdemar på tre måneder, og i Hundested lille Lise på to år. Jeg er priviligert som får lov til å se de to unge familiene blomstre og utfolde seg og at livet går videre. Og så varmer det et sentimentalt hjerte at de to som kan snakke uttaler ordet "bedstefar" perfekt, et ord på hele tre stavelser!

Det er en stor glede for meg å se hvordan de unge lever sine liv. Jeg er et meget heldig menneske!


Året har brakt meg vidt omkring i Europa. Jeg elsker å reise, og i år har jeg vært av sted hele fem ganger. Og hver gang har jeg kunnet glede meg over godt reiseselskap. Reisene i år har brakt meg til Lübeck, Bremen, Afsluitdijk, Amsterdam, Antwerpen, Brügge, Gent, Bruxelles, Mons, Waterloo, Leuven, Köln, Detmold, Hannover, Celle, Rendsburg, Kreta med Chania og omegn, Bergen, Hardangervidda, Geilo, Oslo, Kalmar, Stockholm, Uppsala, Skokloster, Karlstad, Moss, Kragerø og Dublin, foruten Odense og Hundested, hvor drengene har slått seg ned med sine familier. En variert meny med mange interessante opplevelser!

Jeg har også hatt gleden av å møte familie og gamle venner på besøk i min hjemby. Det har vært hyggelige middager og kaffekopper inne i byen og ikke minst besøk hjemme hos meg i Ådiget over flere dager. Takk til alle dere som kom! Og jeg håper at jeg i året som kommer får enda flere besøk. Så min oppfordring er: Ta kontakt!

Et nytt og bedre utgangspunkt for mitt liv framover har også framskyndet løsningen på dilemmaer som har fylt mye i mitt liv. Men nå er gamle sjelekvaler avløst av selverkjennelse og avklaringer som har vært lenge underveis. Tiden er moden, kanskje overmoden.

Det nye i denne tredje fasen i mitt liv, er at jeg aksepterer meg selv som den jeg er. Jeg har tatt sats gjennom de siste årene og forsøkt å samle mot til å fortelle familie og venner min innerste, mest følsomme hemmelighet: at jeg i hele mitt liv har vært tiltrukket minst like mye av mitt eget som det motsatte kjønn.

Om det er mest naturlig å identifisere meg som homofil eller bifil, er egentlig underordnet. Det viktige er at jeg nå er ferdig med å gruble over det. Jeg har fått fred med meg selv når det gjelder min legning, kjønnsidentitet og andre eksistensielle spørsmål som kan gjøre - og har gjort - livet tungt og besværlig i lange perioder.

Lise kjente denne hemmeligheten helt fra begynnelsen av vårt forhold, og dermed grunnen til mine melankolske perioder. Det var viktig for meg at det ikke var noen skjeletter i skapet da vi ble riktige kjærester og ville leve sammen. Jeg har alltid ment at det er best å være ærlig og si tingene som de er - men ved mange korsveier var dette umulig.

Ærlighed er ikke noget spørgsmål om tre-fjerdedel.
En ballon med kun ét hul i er jo også næsten hel.
-----
Piet Hein

Nå føler jeg bare frihet og glede over at det endelig er slutt på å fornekte overfor meg selv og fortie overfor andre. Det er slik jeg er skapt, og nå er det sagt. Intet er forandret, jeg er ikke annerledes i dag enn i går - bare ærligere. Jeg har prøvd å samle mot til å være mer åpen i lang tid. Og nå tør jeg - omsider.

At turde, er at miste fodfæstet for en stund. Ikke at turde, er at miste sig selv.
-----
Søren Kierkegaard


Hele mitt arbeidsliv har jeg arbeidet med formidling på forskjellige måter og medier, ikke minst elektronisk blant annet på internett. Derfor har det vært en stor kontrast og ditto glede å få se gamle, religiøse håndskrifter fra middelalderen, i henholdsvis Uppsala og Dublin, i løpet av året. Både den gotiske Sølvbibelen og den latinske Book of Kells er manuskripter fra før boktrykkerkunsten og er utsøkt vakre presentasjoner av det man den gang regnet som faktiske sannheter, men som i virkeligheten dreier seg om tro. Det er stor forskjell på tro og viten, og likevel kan det være vanskelig å være sikker på hva som er hva. Men siden disse vakre håndskriftene ble skapt, har menneskeheten oppnådd vesentlig erkjennelse som gjør at innholdet i disse praktverkene må anses som mer villedende enn veiledende. Men vakre og imponerende er de.


Mennesket, apearten Homo sapiens, har samlet enorme mengder etterprøvbar kunnskap om verden, og vi har i dag bedre viten enn noensinne før i historien. Men vitenskapen forsøker ikke å etablere et komplett verdensbilde med moralske regler eller rituelle påbud. Den trøster ikke når vi lider, den lover ikke evig liv hvis vi følger bestemte regler, og den truer ikke med evigvarende represalier hvis vi ikke gjør det. Men den viser oss i det minste hvordan saker og ting ikke henger sammen. Og kanskje er det alt vi har bruk for.


Er De ny-humanist eller ur-teknokrat,
     a-theist eller re-konvertit?
- Folks spørgsmål kan gøre En så desperat,
at man grunder på svaret med dét resultat,
at egentlig er man her ganske privat
     på en kort visit.
-----
Piet Hein

Dilemmaene ovenfor griper inn i hverandre på forskjellig vis og har kastet skygger over hele mitt voksenliv. Men jeg er omsider blitt venner med meg selv etter et liv med et plagsomt tvisyn i nær sagt alle sammenhenger. Jeg kan omsider senke skuldrene og se framover med fornyet livsappetitt.


Heller ikke i år har vi unngått påminnelser om at vi ikke skal forbli i verden i all framtid. Akutt sykdom førte til at jeg mistet en av mine gamle venner i Oslo på seinvinteren. Det gjør et stort inntrykk når en av dem man minst ville forvente, faller fra fra den ene uka til den neste. Det er så uvirkelig, og samtidig er dette jo de betingelsene vi alle lever under. En dag er det hele ubønnørlig over, kanskje som gammel og trett av dage, som det heter, eller i utide, som vi opplevde tidligere i år og da Lise døde for fire år siden.

Til syvende og sist slipper ingen av oss unna.

Mange menesker mister livet på grunn av andre menneskers overlagte handlinger. Verden er for mange mennesker ikke bedre i år enn i fjor. Det snakkes så mye om kunstig intelligens for tiden, men jeg vil benytte anledningen til å etterlyse mer gunstig intelligens. Tenk om menneskene brukte like mye av sine evner som tenkende vesener på å redde flest mulig fra sykdom, sult og død i utide som vi bruker på å bekrige hverandre!

At appellere til fornuften
er verdens største slag i luften.
-----
Piet Hein

Men la oss skifte tilbake fra moll til dur. Vi har så mange muligheter i oss. Vi bør gjøre så godt vi kan. Mer kan vi ikke forlange av hverandre. Men la oss håpe og drømme. Imagine ...

La oss ta vare på våre drømmer og våre drømmere. La oss fylle vårt liv med mer drøm, med mer stillhet. Kanskje det er disse ting som skal redde vår jord.
-----
Inger Hagerup i "Forsvar for drømmere"

Og med denne oppsummeringen og disse bekjennelsene, gjenstår det bare å ønske en god jul og et godt nytt år her fra Rødovre.


En riktig god jul

og

et godt nytt år

til alle!

Se også flere minner fra i år:
► Amsterdam og Bruxelles m.m.
► Kreta i mai
► Forkortet visitt i gamlelandet
► Svensk-norsk svipptur
► Oktoberdager i Dublin
► Ukrainske bilder
-------------------------
Og du kan se en bildekavalkade for året ved å klikke på knappen øverst til høyre.

Beskrivelse av bildene: 1: Bruxelles: Atomium bak og over meg - 2: København: Kaktustårnene i mørke - 3: Kreta: Vandretur med stokk - 4: Del av røntgen­bilde med min nye hofteprotese - 5: Detmold: Hermann, "den første tysker", som stanset romernes erobringer mot nord i år 9 - 6: København: Niels Bohr-bygningen på Jagtvej - 7: Dronningmølle: Rudolf Tegners skulpturpark - 8: Helsingør: "Den lille havmand" - 9: Dublin: Detalj av Book of Kells i Trinity College - 10: Dublin: Utstillingen om Book of Kells i Trinity College - 11: Uppsala: Detalj av Sølvbibelen på Universitetsbiblioteket - 12: Mons: Mundaneum, et djervt forsøk på å samle og tilgjengeliggjøre all verdens viten - 13: Detalj av plakat med Paul Otlet, en av Mundaneums drivkrefter - 14: Bruxelles: Jeg nyter en Tripel Karmeliet - 15: Solnedgang i Skagerrak - 16: Vestvolden: Høsten har meldt sin ankomst - 17 og 18: Krogebjerg, like ved der jeg bor, med snø som falt en novembernatt


© 2000 - 2025 Håkon Bergset

>> Vis bildeframviser

I N N H O L D S F O R T E G N E L S E
FORSIDEN