Bayreuth tur/retur
(August 2008)
A: Frankfurt am Main, B: Nürnberg, C: Bayreuth, D: Bamberg, E: Regensburg, F: Weimar, G: Kyffhausen, H: Lüneburg, I: Rostock |
Den store utflukt til operaens Mekka begynte i Oslo og København. Henny, Lisbet og Trond reiste fra Oslo til Nürnberg via København, og jeg reiste fra København til Frankfurt. Det viste seg i ettertid at vi hadde oppholdt oss på Kastrup samtidig uten å vite om det. Trioen kom tidlig til sitt bestemmelsesmål, mens jeg skulle plukke opp en leiebil i Frankfurt og ta en dags sveip forbi Worms, Heidelberg og Rothenburg. Været i Frankfurt-området var imidlertid så dårlig at jeg la min solskinnsreise på hylla og vandret litt i Frankfurt i stedet.
Da jeg om ettermiddagen satte nesa østover, opplevde jeg Autobahn på sitt verste. Det begynte med at det var rushtrafikk og langsom kjøring, deretter ble det innsnevret til to kjørebaner på grunn av veiarbeid. I veikanten så jeg den første av i alt fire veltede biler denne dagen, den høyeste tetthet at biluhell jeg har opplevd. Like etter dette hadde vi i praksis én veibane å kjøre på fordi en bil sto i høyre kjørebane med motorstopp. Og det gikk ikke lang tid før vi ble stående bom stille i over en time. Det viste seg at en trailer med gods hadde veltet på motorveien noen kilometer lenger framme, og den sperret ikke bare i vår retning, men også i motgående retning. Resultatet var at det var null trafikk imot og alle biler innenfor hørevidde slo av motorene. Det ble like stille som på høyfjellet, og jeg grep meg selv i å lengte dit.
Men i mørket og regnet kom jeg da fram til slutt, og neste dag var kvartetten samlet til en liten sightseeing i Nürnberg. Nedenfor ses mine reisekamerater Henny, Lisbet og Trond foran huset der Albrecht Dürer bodde i sin tid.
Fra et av sine vinduer hadde Dürer denne fantastiske utsikten opp mot byens festning.
Festningen er bygd på et fjell bestående av en spesiell sedimentær bergart som gir dette bemerkelsesverdige inntrykket.
Jeg er svak for karnapper. Kan man bygge et slikt på et hus fra 1950-tallet?
Den dagen vi kom til Bayreuth fra Nürnberg, overvar vi den første av de fire operaene som utgjør Nibelungenringen, Rhingullet. Med denne flotte opplevelsen i frisk erindring tilbrakte vi formiddagen i Bayreuth før vi skulle på Valkyrien 16.00. Her har vi funnet Wagners hus like ved markgrevens park i Bayreuth sentrum.
Fronten og baksiden av Haus Wahnfried, som huset heter. Like bak oss på bildet til høyre ligger Richard Wagner begravet ved siden av hustruen Cosima, Franz Liszts datter.
|
Opprinnelig valgte Wagner Bayreuth for sin operafestival på grunn av markgrevens teater, som vi her ser fronten på. Det var den gang Tysklands største teaterscene. Men innen festspillene var en realitet, fikk denne lille byen i det sørlige Tyskland sin operascene nummer to, Festspielhaus.
Etter de to første operakveldene var det en pausedag før den tredje operaen. Denne fridagen benyttet vi til en rundtur i grenselandet mellom Bayern og Franken i leiebilen. Vi var innom Kulmbach i Bayern og Bamberg i Franken. Her sitter vi på torget i Kulmbach og forfrisker oss med en kopp kaffe. Vi sitter like i nærheten av huset der grunnleggeren av Rolex, Hans Wilsdorf, ble født i 1881. Men innen vi kom til kaffen, hadde vi hatt gleden av å se det som jeg har prøvd å fange med kameraet på bildene nedenfor.
Etter vårt korte opphold i Kulmbach forflyttet vi oss til Bamberg ved elva Main. Det første som møtte oss var det gamle rådhuset midt i den strie elvestrømmen.
På bildet til venstre ser vi huset som Georg Wilhelm Friedrich Hegel bodde i da han fullendte sitt hovedverk Phänomenologie des Geistes. Til høyre ser vi domkirken, som er et landemerke for Bamberg på lang avstand.
Så skal det spises! Flesk med surkål og Klössen er ikke av veien, ei heller de gylne dråper man kan få ved siden av.
Fasade på Neue Residenz ved plassen ved domkirken.
Utsikt fra høyden hvor domkirken ligger.
Enda høyere ligger Sankt Michaelskirche, her sett fra Rosengarten ved Neue Residenz.
Idet vi krysser elva, ser vi nok en gang rådhuset som ligger midt i elveløpet. Den ene fløyen av huset er fullstendig dekket av veggmalerier på begge sider.
Keiserinne Kunigunde foran den blå fasaden kan også beskues fra elvesiden.
Det fins også nyere byggverk i Bamberg. I et nyanlagt boligområde i sentrum av byen finner vi det moderne Hoffmann Teater, oppkalt etter byens store sønn E. T. A. Hoffmann.
Der elva flyter rolig forbi, fins disse idylliske boligene. Området kalles Klein-Venedig.
Dagen for den tredje operaen, Siegfried, er kommet, og vi skal i operaen 16.00. Så det blir til en ny formiddagstur i Bayreuth. Vi tok en tur på kirkegården og så gravene til flere personer som har hatt betydning for festspillene. Også Franz Liszt ligger begravet her, i mausoleet ovenfor.
Portalen til instrumentbyggeren i Friedrichstrasse.
Harmoniske og diskrete farger i Friedrichstrasse 12.
Den neste fridagen benyttet vi til en utflukt til Donau. Her er det Walhalla vi ser på en høyde med Donau like under seg. Denne lett maplasserte kopien av Parthenon-tempelet i Athen har ligget her siden 1842 og gjort seg bemerket. Man kan se tempelet fra Autobahn et godt stykke vekk, og jeg har flere ganger på våre turer til og fra Wien tenkt at jeg en dag skulle se nærmere på det.
Disse trappene går helt ned til bredden av Donau.
Tempelet inneholder byster av store personligheter i tysk historie. Til høyre ovenfor ser vi før omtalte Albrecht Dürer. Begrepet tysk er sterkt utvidet her, det handler om personer innen den germaske språkfamilie. Derfor er ikke bare østerrikere, sveitsere og tsjekkere representert, men også blant annet svenske og nederlandske. I dag er det 191 byster, hvorav 31 kvinner.
Kong Ludwig I av Bayern, som tok initativet til denne germanske "Hall of Fame", troner for enden av salen i romerske gevanter. Hans statue er nok den mest forseggjorte, den kunstneriske og håndverksmessige kvaliteten på bystene er svært varierende.
Fra søylegangen langs inngangspartiet er det god utsikt mot Donau og det flate landskapet omkring. Følger man elven oppover, kommer man forbi Regensburg.
Stemningsbilde fra Regensburg.
Regensburg har et flott eksemplar av en gotisk katedral.
Nå var det blitt tid til å spise, og like ved siden av Domen fant vi en innbydende portal som inviterte oss inn i en friluftsrestaurant.
Det ble en mulighet til å gå opp i toppen av et kirketårn, og her er utsikten mot Domen.
Byen sett fra Donau.
Og så litt barokk på fallrepet.
Så er det dagen for Ragnarok, den siste av de fire operaene i Nibelungenringen. Igjen skal vi møte opp 16.00, og benytter formiddagen til en kort avstikker til Eremitagen like i nærheten av hotellet vårt.
Jaktslottets fasader i flere farger kommer av de forskjelligfargede steinene som alle ytre vegger er besatt med.
Så er festspillene slutt, og etter å ha satt damene på flyet til Oslo triller Trond og jeg nordover langs landjorden. Her står vi på torget i Coburg og ser byens rådhus.
Byens store sønn Albert står på en sokkel midt på torget. Han ble gift med dronning Victoria av Storbritannia og er hedret med et mega-monument i London.
På vår vandring mot Veste Coburg, byens festning høyt over bybebyggelsen, passerte vi blant annet teateret.
Fra Veste Coburg ser vi også forbi den nærmeste byen og utover forbi drabantbyens mer moderne bebyggelse. I bakgrunnen passerer en Autobahn-strekning.
Vi er kommet Weimar, og her ser vi rådhuset.
Friedrich Schiller bodde i dette huset i sentrum av byen.
Johan Wolfgang von Goethe bodde i huset som vi her ser opplyst av belysningen som er innfelt i fortauet foran huset. Vi satt på en friluftsrestaurant like overfor huset mens mørket falt på.
På Altweimarische Bierstube fikk vi den berømte Thüringer Rostbratwurst med Sauerkraut og Karoffelbrei (potetmos), og kjølig, deilig øl i romslige mengder. På et tidspunkt var vi tilskuere til en byvandring med guide som tok opphold foran Goethes hus.
Vi flyttet oss til rådhusplassen, hvor det vanket en øl til - og den lokale snapsen Aromatique.
Noen siste blikk på Weimar før vi kaster loss og farer videre mot nord. Litt Jugend-stil oppe til venstre. I huset nede til venstre bodde i sin tid maleren Lucas Cranach. Den pittoreske inngangsdøren nede til høyre tilhører Goethes nærmeste nabo.
Et stykke nord for Weimar, ved byen Bad Frankenhausen, ligger det bemerkelsesverdige monumentet Kyffhäuserdenkmal. Dette gigantiske monumentet er reist i perioden 1890-96 på toppen av en åsrygg til minne om Tysklands samling. Tårnet er hele 81 meter høyt.
Øverst til venstre ses en landsby fra foten av monumentet. Til høyre en rytterstatue av keiser Wilhelm I. Statuen til venstre i neste rekke forestiller keiser Fredrik Barbarossa. Neste bilde viser tårnet, som man kan komme opp i. Og det gjorde vi. Til venstre nederst står jeg i kongekronen helt øverst. Til sist et utsiktsbilde nordover, hvor landskapet flater ut. En vindmøllepark ses i bakgrunnen.
Neste stopp var Lüneburg, en av de sørlige hanseat-byene. De typiske gavlhusene, som man også ser blant annet i Lübeck og Bergen forteller dette.
Vi bodde på hotell midt i sentrum, og her er utsikten fra mitt værelse.
Hotellet var gammelt og hadde stor sjarm med krinkelkroker og bratte trapper.
Hotellet er det hvite huset til venstre i det venstre bildet. Sankt Johannes kirkes tårn sett fra plassen foran hotellet.
Flere gavlhus.
Plassen Am Sande foran Sankt Johannes-kirken fra slutten av 1300-tallet. Tårnet er en anelse skjevt, et ikke uvanlig fenomen innen mursteinsgotikken vi finner i det nordlige Europa.
Raths Apotheke har stil.
Rådhuset. Til høyre ses en av figurene som pryder fasaden, Carolus Magnus, eller Karl den store.
Sankt Johannes Kirche er litt av et landemerke. Til høyre har Trond funnet en interessant bok ved et antikvariat.
Det gamle vanntårnet i venstre bildet er ute av bruk og fungerer nå i turismens tjeneste. Med heis kan man komme helt opp på taket av det. Der oppe fra har man utsikt over byens gamle sentrum.
Fra vanntårnet ser man rett over mot det majestetiske kirketårnet. Kirken til venstre i det høyre bildet er Sankt Nicolai, bygd i første halvdel av 1400-tallet.
Michaeliskirche fra slutten av 1300-tallet. Her var Johann Sebastian Bach medlem av koret fra 1700 til 1702.
På vei ned kan man velge å gå trappene. Disse er ledet tvers gjennom den gamle vanntanken, og til sist kommer man ned under bunnen av det forhenværende vannreservoaret.
Siste stopp hvor vi avleverte leiebilen var Rostock. Her ses rådhuset og nedenfor litt av torget foran rådhuset.
Etter å ha avlevert bilen, tok vi fergestrekningen Rostock-Gedser. Til høyre er vi i Gedser, hvor vi ble sittende og vente på den lokale bussruten til Nykøbing. Til venstre nedenfor ses kirken i sentrum av Gedser, og til høyre er vi på vei mot København med et sent tog.
Og alt dette kom i stand fordi vi for ti år siden var fire personer som ville høre fire operaer i det sørlige Tyskland.