Amsterdam på nytt
(Februar 2007)
Lise og jeg hadde en ny leksjon i det å reise bort bare oss to i midten av februar i år. Vi hadde en hyggelig uke på Kreta i september i fjor, og nå hadde vi lyst til et gjensyn med Amsterdam et par dager.
Vi var i Amsterdam i fjor sammen med drengene, og fant at det er en fantastisk sjarmerende by som egner seg godt til en hyggelig avstikker en gang imellom.
For en gangs skyld uten kamera over skulderen, og desto mer hånd i hånd vandret vi omkring og trivdes godt med det. Vi besøkte Rijksmuseum, som dessverre var under omfattende oppussing, men heldigvis hadde de dandert en spesialutstilling for oss med de viktigste verkene i nederlandsk kunst i en del av den enorme bygningen. Så fikk man omsider sett Nattevakten!
Og vi droppet spontant innom Madame Tussaud, lokket av en meget livaktig Sean Connery i kilt og det hele, med et bydene blikk direkte på oss idet vi passerte et av vinduene til museet. Jeg trodde ellers at jeg aldri ville ha avsatt tid og penger til å gå på voksmuseum, men plutselig var vi altså med på det. Og det skulle bli et besøk til før vinteren var omme - mer om dette i reisebrevet fra London i påsken i år.
Ikke lenge før denne reisen fikk jeg ny mobiltelefon til erstatning for min over seks år gamle, gode telefon som ble frastjålet meg. Den nye telefonen har innebygd kamera, men det er altså ikke noe godt kamere. Bildene av Lise og meg hos Madame Tussaud samt bildet av slottet fra et vindu i museet er ikke særlig gode. Beklager!
Vi har hatt for vane å bestille hotellrom gjennom hotelweb på nettet, og til å begynne var det en riktig god løsning. Vi fikk gode rom til lave priser. Men denne tendensen har snudd, og det er ikke lenger så visst hva man får å bo i. Vi bodde på et hotell i Damrak, like ved det kongelige slott og ca. like langt fra begynnelsen på det berømte og beryktede horestrøket i byen. Vi valgte å forholde oss til den himmelretningen som brakte oss mot slottsplassen. Hotellet var i en meget smal bygning med bratte trapper. Det kunne ha vært meget sjarmerende og pittoreskt, men vårt inntrykk var mest at det var nedslitt og litt halvhjertet drevet. Rommet var det aller minste jeg noensinne har bodd på, og det manglet lys både her og der. Men det hindret oss ikke i å hygge oss!
Smått var det også på puben like ved siden av hotellet. De reklamerte med at det var byens minste pub, og det måtte jeg jo kontrollere. Og ganske riktig - bartenderen kunne opplyse at hele baren var på bare litt over 20 kvadratmeter. Han nærmest beklaget seg over at han hadde så få nederlandske ølsorter å tilby, og forklarte om den store strukturforskjellen i bryggeribransjen i landet sett i forhold til nabolandet Belgia. I Nederland er det kun få aktører tilbake etter at Heineken har slukt nesten alle andre bryggerier, men det etter vertens utsagn fins over 600 bryggerier i Belgia. Jeg kan merke hvordan reise til Belgia rykker nærmere...
Veien fra København til Amsterdam er ikke lang, og byens inntagende preg gjør at dette bestemt ikke er siste gang vi kommer på besøk.