Verona tur - retur
(September 2022)
Verona
Det å oppleve en Verdi-opera i den gamle romerske arenaen i Verona, har lenge vært en drøm for meg. I år ble drømmen til virkelighet, etter et par år hvor tilværelsens realiteter bøyde meg ned, og corona-epidemien holdt meg fast i nedbøyd tilstand. Nå er jeg i ferd med å kunne se en ny tilværelse for meg.
Sammen med min svoger Ole bestilte jeg billetter til to forestillinger; en kveld med Nabucco og den neste med Aida. Som ihuga Verdi-fan og historieinteressert ble det to fabelaktige kvelder i de 2000 år gamle omgivelsene.
Allerede da vi bestilte, hadde vi en mistanke om at det ville bli diverse kaos i flytrafikken ut over sommeren, så vi bestemte oss for å kjøre i bil. Dermed ble turen på 12 fantastiske dager, hvor vi var innom diverse severdige steder i Tyskland og Italia på veien. Dette reisebrevet handler derfor også om mangt som vi opplevde på vei til og fra reisens egentlige mål.
Første dag: København - Halberstadt
Braunschweig. Braunschweiger Schloss.
Rizzi-Haus.
Burg Dankwarderode.
Halberstadt. Halberstädter Domplatz.
Vi hadde kun bestilt hoteller i Verona og Berlin på forhånd, og ellers ta inn på hoteller mer spontant. Vi syntes det var litt tidlig å slå seg ned i Braunschweig, så vi kjørte videre og endte i Halberstadt. Det viste seg å være mer enn vanskelig å få værelser i byen, alt var opptatt. Men det lyktes likevel til sist: Hotel Halberstädter Hof, hvor vi satte oss til å spise (vi var blitt sultne), viste seg å ha et såkalt "nødværelse" som vi ble tilbudt å se nærmere på. Så vi kunne nyte en hyggelig middag i restauranten i ro og mak sammen med atskillige andre, feststemte middagsgjester, uten å skulle ut på hotelljakt etterpå.
Andre dag: Halberstadt - Bayreuth
Halberstädter Hof, som reddet reisens første kveld og natt.
Quedlinburg. Kort vei fra Halberstadt ligger den vakre byen Quedlinburg, som jeg besøkte første gang for to år siden. Det var et deilig gjensyn; byen tåler å bli sett flere ganger.
Bayreuth. Festspielhaus.
Et av godene ved å ikke bestille alle hoteller på forhånd, er at man kan ta en spontan beslutning. Ute på hovedveien så vi et veiskilt til Bayreuth, og vi fikk den idé å prøve å få billetter til Festspielhaus. Vi oppsøkte billettkontoret som det aller første, og det viste seg at kveldens forestilling var den siste ved årets Wagner-festpill. Det var imidlertid ikke en operaframførelse, men en orkesterkonsert med to solister. Etter å ha sikret oss både hotell og billetter, fikk vi en flott musikalsk opplevelse, aldeles uplanlagt. Sånn skal det være!
For en gangs skyld er det orkesteret som befinner seg på scenen, normalt sitter de skjult for publikum under scenen (orkestegraven i Bayreuth er ganske spesielt utformet). Vi fikk høre utdrag fra Den flygende hollender, Tannhäuser og Tristan og Isolde.
Morsomt å være tilbake i denne legendariske salen, hvor jeg for fjorten år siden hørte hele Nibelungenringen sammen med gode venner. Og morsomt at vi fikk med oss det siste arrangementet her for i år. Det samme gjør vi i Verona; oppføringen av Aida den kvelden vi er der, er årets siste. Vi kan kanskje utrope oss selv til "De Sidste-Dagers Heldige"!
Festspielhaus etter avviklingen av det siste arrangementet under årets festspill.
Tredje dag: Over Brenner-passet til Verona
Brenner-passet.
Ettersom vi stanset i Bayreuth i går i stedet for å overnatte i München, som planen egentlig var, ble dagens etappe ganske lang. Her holder vi en pause på østerriksk side av Brenner-passet. Det er flott natur i dette området, med fjell og bakker, men som de to neste bildene viser, er det også en travel trafikkåre mellom landene nord og sør for Alpene.
Man kan se hvor stor og høy viadukten er ved å betrakte det flere etasjer høye huset nederst i venstre hjørne av bildet; det likner en miniatyr.
Et stykke av den romerske veien til Augsburg.
Verona etter en lang dags ferd. På denne restauranten fikk vi en besynderlig pizza, som kelneren påstod var stedets beste, og kald - ikke kjølig - rødvin. Det var godt, men også ganske uvant.
Castelvecchio.
Fjerde og femte dag: I Verona
Verona. Arenaen, reisens mål!
Vår andre kveld i Verona og den første av to operaer vi skal oppleve, er i ferd med å gå av stabelen. Denne kvelden stod Verdis tredje opera, hans store gjennombrudd, Nabucco, på programmet.
Ifølge en av programselgerne er det plass til 9000 tilskuere. Inntil for noen år siden var antall plasser 13000. Nå fyller scenen en større del av den ovale grunnflaten.
Adige renner gjennom Verona. Jeg ser ofte navnet Adige når jeg bruker Google Maps og skal finne en rute til et eller annet sted fra Ådiget; mens jeg skriver dukker det opp forslag til stedsnavn, og Adige dukker alltid opp blant dem.
Vår tredje kveld i Verona var høydepunktet, med Aida etter alle kunstens regler.
Dette var også den siste forestillingen under årets festival, som var den 99. i rekken. Det hele begynte i 1913 ved 100-året for Giuseppe Verdis fødsel. På grunn av de to verdenskrigene var det par avbrudd, så neste års festival blir ikke den 110., men den 100.
Sjette dag: Verona - Chioggia
Villa Rotonda. Etter opplevelsene i Verona ville vi gjerne ha et par dager mer i det norditalienske, og vi dro østover. En av tingene vi ønsket å se, var renessansevillaen Villa Rotonda, et av Andrea Palladios mest berømte verk.
Bygningen har stått her siden siste halvdel av 1500-tallet. Den er i dag åpen for publikum, men kun i helgen. Så dette var det nærmeste vi kom.
Padova. Målet med besøket i denne byen var å se Giottos fresker i dåpskapellet, men på grunn av misforståelser, mangelfull informasjon og kanskje også for høy temperatur for en nordbo, ble det bomtur i så henseende. Men vi fikk en utmerket lunsj i skyggen i en gågate i byen.
Dagen endte ved en strand ved Adriaterhavet. I Chioggia, som ligger ved sørenden av den venezianske lagune, fikk vi en god kveld ved sand og strand.
Sjuende dag: Chioggia - Brenner
Ravenna. San Vitale, fra midten av 500-tallet.
Den siste av tingene jeg gjerne ville se mens vi var i Italia, var de omkring 1400 år gamle bysantinske mosaikkene i San Vitale-kirken. Selv i den overveldende varmen var dette punktet på dagsordenen obligatorisk. Det var litt kjøligere inne i kirken, og det var en fantastisk opplevelse å se disse kunstverkene fra overgangen mellom oldtid og middelalder.
Keiser Justinian I.
Keiserinne Theodora.
Teoderiks mausoleum fra ca. 520.
Vår opprinnelige plan var nå å besøke Bologna og bli der til i morgen. Men Bologna fortjener at den besøkende har overskudd til å innta byen, og etter et kort samråd i lyse av de 34 graders varme, besluttet vi å "evakuere" nordover, til de østerrikske fjellandskaper og antatt lavere temperaturer. Så vi ga oss hen til bilens klimaanlegg og suste mot Brenner-passet.
Garda-sjøen. En liten avstikker brakte oss til bredden av Garda-sjøen, hvor vi spiste lunsj i skyggen i soldisen.
Matrei am Brenner. Vi tok inn på det typisk østerrikske Parkhotel, hvor vi i en temperatur som lå omkring ti grader lavere, inntok en herlig middag. Denne kvelden kom det schnitzel på tallerkenen.
Åttende dag: Brenner - Bamberg
Matrei am Brenner.
Hotellet vårt.
Nord for Brenner-passet.
Nord for Brenner-passet.
Ingolstadt. På dette vertshuset fikk jeg en enorm porsjon med Schweinshaxe, Sauerkraut og Knödeln. Herlig!
Bamberg. Det gamle rådhuset fra 1386 er nok byens mest kjente bygning.
På denne kneipen smakte vi røkt øl, en Bamberg-spesialitet.
Ideen med røkt øl oppstod i sin tid hos Schlenkerla. På dette vertshuset - og på gata utenfor - er det alltid fullt av mennesker som vi ha en prøvesmak.
Niende dag: Bamberg - Dresden
Ettersom vi droppet det planlagte besøket i Bologna for to dager siden, var vi nå en dag forut for den opprinnelige planen. Det gav oss muligheten for å ta en omvei mot øst, så vi kunne se den gjenreiste Frauenkirche i Dresden.
På veien mot Dresden passerte vi Meissen, hvor vi holdt en pause på borgen Albrechtsburg.
Utsikt over deler av Meissen.
Utsikt mot den andre bredden av Elben.
Vel framme i Dresden innlosjerte vi oss på hotell nesten vegg i vegg med Frauenkirche, hovedgrunnen til at jeg gjerne ville se denne byen igjen. Jeg har tidligere vært og kunnet betrakte gjenreisningen skride fram mellom hver gang jeg var her.
Et par tilbakeblikk fra tidligere besøk:
1994. Arbeidet med å gjenreise Frauenkirche er nettopp påbegynt. Det ligger kilometervis med "reoler" hvor man har forsøkt å finne anvendelige bygningselementer fra den gamle kirken og hvor på bygget de opprinnelig befant seg.
2002. Kirken er i ferd med å nå fordums høyde.
2002. Plakat ved byggeplassen viser hvordan det så ut da arbeidet startet i 1994. Kirken er, bortsett fra et par rester av vegger, jevnet med jorden.
Omkring midten av februar 1945 bombet engelske og amerikanske fly byen i en serie angrep som mange vil hevde var krigsforbrytelser.
Interiøret i kirken er nå tilbake i fordums prakt. Kirkens usedvanlige høyde gir plass til gallerier i flere nivåer.
Martin Luther på sokkel foran Frauenkirche.
Man har i en viss utstrekning bevart minner om den gang Tyskland var delt og Dresden tilhørte DDR.
Residenzschloss.
Zwinger.
Zwinger.
Semperoper.
Katholische Hofkirche med en mangefarget, flerleddet trikk foran.
Da vi forlot Meissen tidligere i dag, så vi denne hjuldamperen på vei vekk. Skipet heter "Stadt Wehlen" og tilhører Sächsische Dampfschifffahrt, som er verdens største og eldste hjuldamperflåte, med ni hjuldampere.
Etter å ha vippet ned skorsteinen for å komme under broen på forrige bilde, er den reist opp i stående posisjon.
En av de gamle, lave broene over Elben.
Hochschule für Bildende Künste. Den norske maleren J. C. Dahl var professor her i en årrekke.
Frauenkirche i kveldsbelysning. Det var en flott opplevelse å se resultatet av det mangeårige gjenreisningsarbeidet, både hva selve kirken angår og omgivelsene omkring den.
Tiende dag: Dresden - Berlin
Det er ikke langt fra Dresden til Berlin, og vi fikk innlosjert oss på hotell like i nærheten av et annet stort gjenreisningsprosjekt. Det opprinnelige Berliner Schloss ble ødelagt under alliert bombing under krigen og fjernet helt av kommunistpartiet i 1950. På stedet ble Palast der Republik reist. Etter Tysklands samling ble dette bygget revet, og en mangeårig debatt om hva området skulle brukes til. Resultatet ble at man gjenreiste det gamle slottet, som nå på det nræmeste er ferdig.
Slottets kuppel med Fernsehturm i bakgrunnen.
Detaljene i slottets fasade ligger så tett opp til originalen som mulig.
Men når man runder hjørnet til slottets østlige fasade, skjer det underlige ting...
Denne fjerdedelen av slottets fasader er bygd i en moderat moderne stil. Her ser vi langs fasaden mot Berliner Dom på den andre siden av Unter den Linden.
Sør- og østsidene av slottet sett fra parken på den andre siden av Spree.
Denne parken rommer Marx-Engels-Forum, hvor den sittende Karl Marx og den stående Friedrich Engels stadig er å se hvor monumentet ble reist i DDR-tiden. Den gang hadde de Palast der Republik i ryggen. Her har jeg valgt en vinkel hvor vi ser kuppelen til Berliner Dom i bakgrunnen.
Et par tilbakeblikk fra tidligere besøk:
1987. Kommunistpartiets hovedkvarter lå der Berlin slott lå - og ligger. 1987 var mitt første besøk i Berlin, det var også mitt eneste besøk i det som den gang het "Berlin, Hauptstadt der DDR".
1994. Partihovedkvarteret er revet eller i ferd med å rives. Det var en vanskelig jobb fordi huset var fullt av asbest og andre problematiske materialer. Stillasene er kledd med presenninger som antyder hvordan et nytt slott kunne komme til å se ut.
Karl Marx kan stadig ses forskjellige steder i byen. Dette relieffet kan ses på bygningen til Hochschule für Musik Hanns Eisler. Teksten lyder: "Es lebe die Soziale Revolution! Es lebe der Frieden der Völker!"
Deutsches Historisches Museum. Det ukrainske flagget vaier over inngangen.
Staatsoper Berlin. I bakgrunnen til venstre: Deutsches Historisches Museum, kuppelen til Berliner Dom og Fernsehturm.
Humboldt-Universität.
Brandenburger Tor.
Pariser Platz sett fra Brandenburger Tor.
Berliner Philharmonie.
Berlin. Berliner Philharmonie. Et mangeårig ønske for meg ble oppfylt denne kvelden. Jeg har lenge ønsket å oppleve en konsert i denne legendariske salen. Billettene var bestilt hjemmefra. Vi fikk høre Sjostakovitsj' Kammersymfoni i c-moll, et ensatset verk av Sofia Gubaidulina med den tyske tittelen "Der Zorn Gottes" og Beethovens 7. symfoni. Det var ikke Berliner Philharmoniker som spilte, det var gjesteopptreden av Gewandhausorchester Leipzig med Andris Nelsons som dirigent. Det var morsomt for oss at det var den samme dirigenten som svingte taktstokken under vår ikke-planlagte Wagner-konsert i Bayreuth tidligere på reisen. Det hele var en stor opplevelse!
Ellevte dag: Berlin
Vi begynte dagen med en båttur på Spree. Her er et par inntrykk:
Riksdagen sett fra Spree. Den nye kuppelen er ikke synlig fra denne vinkelen.
Fra en annen vinkel ses kuppelen tydelig.
Riksdagen til venstre og litt av fasaden til det nye regjeringskomplekset, reist i tiden etter gjenforeningen, til høyre.
Bodemuseum med Fernsehturm i bakgrunnen til venstre.
Bodemuseum.
Altes Museum. Det ukrainske flagget vaier også her.
Neue Wache.
Interiøeret i Neue Wache er tomt og nakent, bortsette fra denne skulpturen av Käthe Kollwitz: Mutter mit totem Sohn. Teksten foran skulpturen lyder: "Den Opfern von Krieg und Gewaltherrschaft".
Kaiser Wilhelm Gedächtniskirche med Europa Center fra 60-tallet i bakgrunnen til venstre. Inntil nå har vi nesten kun oppholdt oss i det som var Øst-Berlin (med Berliner Philharmonie som et unntak), men vi måtte en liten avstikker til det tidligere Vest-Berlin. Under delingen av Berlin var de fleste interessante og betydelige tingene "bak jernteppet", men nå forsøker man å lime byen sammen igjen.
Høyhus nær Kurfürstendamm. Da Lise og jeg var her i 2004, og blant annet kjøpte tøy til bryllupet, var Kurfürstendamm stadig forholdsvis monden, men nå syntes jeg at området hadde falmet en del. Men det blir bygd nytt, kanskje i håp om å skape nytt liv i bydelen, nå som det har skjedd så mye i det som tidligere var ingenmannsland, som ved Potsdamer Platz. Dette er ikke helt det Berlin jeg husker fra tidligere besøk.
Tilbake i øst: Et hurtig blikk på Französische Kirche.
På vei fra hotellet til Mutter Hoppe i Nikolaj Viertel for å spise Schweinshaxe passerte vi enda en gang det gjenreiste Berliner Schloss.
Siste kveld på en tolv dagers reise hvor vi "tok" Berlin til sist, avsluttet vi i lobbyen på hotellet med en Manhattan. Det må være i orden å hentyde til Leonard Cohen etter å ha lånt øre etter beste evne til Verdi, Wagner, Beethoven, Sjostakovitsj og Gubaidulina. Selv om konsertene i Bayreuth og Berlin var ytterst minneverdige, er det likevel de to forestillingene vi opplevde under åpen himmel sammen med 9000 andre i den gamle romerske arenaen i Verona som var høydepunktet. Nå gjenstår bare den siste etappen hjem via Rostock og Gedser.
Tolv dager kom turen til å ta. I stedet for å fly fram og tilbake valgte vi å bevege oss langs jordoverflaten. Det er en mye bedre måte å ta seg fram på, selv om det førte så mye annet med seg. Men det er jo nettopp alle tingene underveis, de planlagte og de mindre planlagte, som gjør en reise til en reise.
Mange takk for godt følge!