Fra vår til høysommer
(Mars - juli 2020)
Lise og jeg tilbrakte mange uker på hytta i sommer. På grunn av corona-viruset skulle jeg ikke møte på arbeidsstedet, men arbeide hjemmefra. Midt i all elendigheten ga dette oss muligheten for å bo på hytta så mye vi ville, og på denne måten fikk vi mye tid sammen i det som viste seg å være hennes siste måneder.
Jeg er ikke noen dreven gjør-det-selv-mann, men Lise ytret på et tidspunkt at hun gjerne ville se våre planer gjennomført. Så jeg fikk overtalt meg selv til å prøve å realisere så mange av disse planene som mulig.
13. mars. I januar fikk vi bygd to nye uthus, et lysthus/paviljong og et redskapsskur. Disse er montert på to plattformer med stabil sand og steinheller på toppen i et skrånende terreng. For å stabilisere ytterligere rundt husene, skaffet vi fire kubikkmeter jord, som Lise her er gått i gang med å fordele.
28. mars. Her er vi på en kort vandretur opp til den nærmeste høyden (på hele 90 meter - 10 meter høyere enn platået som hytta står på), med milevid utsikt mot øst.
29. mars. Utflukt til Røsnæs vest for Kalundborg. Lise sitter bak rattet igjen etter et års forbud. Hun har ikke hatt epileptiske anfall på et år, og kan kjøre bil igjen.
2. april. En kort vandretur sørover fra hytta gir et fantastisk panorama over Sejerø bugt.
10 april. Alle redskaper og verktøy er flyttet over i det nye redskapsskuret. Nå er det det gamle skurets tur. Det skal forandres fullstendig, og her har jeg revet ned skilleveggen inne i skuret.
11. april. Innerst i hjørnet viste det seg å være et overmalt vindu. Lise skrapte all malingen av glassene, både innvendig og utvendig.
18. april. Utflukt til Ordrup næs.
21. april. Lises fødselsdag. Vi holder tradisjonene ved like, vel vitende at det her kanskje er siste gang. Det gjør så vondt å se dette bildet.
22. april. Vestveggen er revet ned, og det er full gjennomtrekk. Vinduet som Lise har renset, er satt på plass.
22. april. Trevirket var allerede kjøpt, så den nye ytterveggen begynner å materialisere seg allerede samme dag.
23. april. Dagen etter er også den vestlige delen av sørveggen fjernet. De to gamle dørene likeså. Lise fjerner hengsler.
23. april. Vi hadde innbrudd hjemme i Ådiget i desember i fjor. Tyvene brøt seg inn gjennom døra ved bakinngangen. Forsikringen sørget for ny dør hjemme, men Lise var i stand til å reparere karm og dør på den ramponerte døra så godt at vi kan gjenbruke den som ny dør i skuret.
23. april. Døra er på plass, og den vestlige delen av sørveggen er skiftet ut.
25. april. Nå mangler det bare maling. Men bare tilsynelatende, for også taket skal skiftes, og innvendig skal det gamle gulvet stives av og få en innbydende overflate, og ikke minst skal alle fire veggene kles med paneler.
28. april. Våre gode naboer Lennart og Jeanne forærte oss et barrikade-spill som Lennart har lagd. Et morsomt spill å ty til når språket er utfordret av voksende kreft i språksenteret. Ikke mer kryssord og scrabble, men dette her var så fengslende at vi måtte spille det om og om igjen.
1. mai. En rom og cola på terrassen er ikke av veien når sola begynner å gjøre seg gjeldende i vest.
11.-13. mai. Malerkosten har vært i flittig bruk, og nå er alt det røde malt, både på det renoverte skuret og på de to nye uthusene.
29. mai. Men så tok vi taket av, og er begynt å legge et nytt.
3. juni. Vi hadde også gjester utover sommeren. Her er Andreas og Julie hos oss.
21. juni. Lises søsken Henrik, Martin og Inge er på besøk.
2. juli. Tobias og Johanne kom fra Odense nettopp som skuret er klart til bruk. De fikk æren av å være de første til å overnatte der.
Jeg kan nesten ikke forstå at vi ble ferdige med det hele. Det mangler stadig litt lister og den slags, men det er for småting å regne.
Bortsett fra et par kortere dagsturer ble dette siste gang Lise var på hytta.
Her i begynnelsen av juli føltes det tryggere å være hjemme enn på hytta, etter at førligheten i Lises høyre side begynte å bli dårligere. Med base hjemme i Ådiget hadde vi daglige utflukter helt inntil fem dager før hun døde.