Wien i hvitt
(Januar 2013)
Det er blitt omkring sju år siden vi var i Wien forrige gang. De hyppige besøkene hos svigermor Birthe og hennes mann Alois fikk en brå slutt da han døde i oktober 2005, og svigermor flyttet tilbake til Danmark i begynnelsen av 2006. Vi har savnet det å ha en god grunn til å besøke denne deilige byen. Men hvorfor skal man ha en grunn, egentlig?
Torsdag 17. januar
Det var snøstorm i Wien da vi skulle lande, så etter å ha kommet forsinket fra Kastrup, måtte vi lande i Graz i stedet. Vi ankom Wien i buss etter ti timers reise mot de planlagte halvannen timene.
Denne gang tok vi inn på Hotel Regina fra 17. til 20 januar, på et hjørneværelse med utsikt både mot Rooseveltplatz med en flik av byen bakenfor og den nygotiske Votivkirche.
Votvikirche er fra 1879. Kirken er reist som en takk for at keiser Franz Joseph overlevde et knivattentat her i 1853.
Fredag 18. januar
Parlamentet er tegnet av den danske arkitekten Theophilus Hansen.
Med snø på hodet.
Theophilus Hansen (1813 - 91) og meg.
Burgtheater sett fra trappen foran parlamentet. Wien er en stor by (1,7 millioner innbyggere gjør den til den 10. største byen i EU), og har sørget godt for kollektivtrafikken. Metroen har mange linjer med hyppige avganger, og det er et utall trikkelinjer.
På vei ned igjen fra parlamentet observerte vi denne nedtyngede og forfrosne skikkelsen. Snøen gir ham et lutrygget preg.
De tre grunnleggerne av republikken i 1918 har også fått vinterhatter på.
Naturhistorisches Museum.
Smale gangstier i snøen.
I bydelen Ottakring, på Baumgartner Höhe, ligger Otto Wagner Spital. Otto Wagner (1841 - 1918) var en av Østerrikes store arkitekter og byplanleggere, og har atskillige byggverk i jugendstil etter seg i Wien.
Hospitalet er stort, men består av en rekke paviljonger spredt ut over i skogslandskapet. Tanken var at omgivelsene påvirker helsen.
Helt på toppen, over trekronene, ligger Kirche am Steinhof, et praktfullt eksempel på jugendstilen.
Vi har fått en av svigersmors gode venninner fra årene i Wien, Raphaela, som cicerone.
Vi nærmer oss toppen og skimter mer og mer av den gylne kuppelen mellom trærne.
Det er kanskje de fire englene foran inngangen som er det mest berømte ved kirken.
Lise og Raphaela i snødrevet foran kirken.
Mørket faller hurtig på, og her er vi på vei hjem til hotellet igjen. Det gresk-inspirerte Thesevs-tempelet i Volksgarten er egentlig grålig, men den sterke opplysningen får den nesten til å se ut som om også den er laget av snø. Tempelet er bygd mellom 1820 og 1823.
Hotellet vårt troner majestetisk ved Rooseveltplatz, her sett fra Sigmund Freudplatz.
Fra hotellvinduet hadde vi god utsikt til kollisjonen mellom en ambulanse under utrykning og en drosje.
Lørdag 19. januar
For tredje dag står bysyklene nedtynget og ubenyttet etter snøfallet på torsdag.
Karlskirche ble bygd i perioden 1716 - 37. En av datidens store arkitekter, Johann Bernhard Fischer von Erlach, var hovedmannen bak dette praktfulle barokk-byggverket. Etter hans død i 1723 ledet sønnen Joseph Emanuel Fischer von Erlach arbeidet. Grunnplanen i kuppelen er ellipseformet. Marmorkirken i København er i høy grad inspirert av denne. De to søylene i romersk-inspirert stil var derimot visstnok ikke påtenkt i København.
Raphaela og Lise er hemmelighetsfulle i kafeen i MuseumsQuartier. Menyene har samme mønster som den fantastiske takmosaikken.
Leopold Museum hadde flere utstillinger samtidig. En av dem var viet jugendstilen og Gustav Klimt og Egon Schiele i særdeleshet. Her beundrer Raphaela og Lise en liten skulptur på et podium.
Detalj av et glassmaleri av Gustav Klimt.
Utsnitt av Gustav Klimts maleri Tod und Leben (1910).
Detalj av Egon Schieles maleri Stilisierte Blumen vor dekorativem Hintergrund (1908).
Møblement.
Møblement.
Utsikt fra et vindu i Leopold Museum: Utstillingslokalet MUMOK (MUseum MOderner Kunst). MuseumsQuartier ble åpnet i 2001. Den moderne arkitekturen kan kun ses når man er inne på området, utenfra ser man kun de gamle fasadene fra den gang hoffet hadde sine staller her.
Kunsthistorisches Museum sett over snøkledte hustak fra et annet vindu.
Leopold Museum. Den enorme figuren ved trappene opp til inngangen kan ikke unngå å gjøre oppmerksom på en av de mer kontroversielle utstillingene der for tiden: "Nackte Männer" - nakne menn.
Ved inngangen til MuseumsQuartier.
Volkstheater.
Her er Lise, Raphaela, Erich og jeg samlet på Einstein, kort vei fra rådhuset. Her fortærte vi den tradisjonelle Wienerschnitzel. Det hører med.
Hestedrosjene (Fiaker) er i drift hele året, om vinteren i innelukkede vogner.
Hofburgtheater.
Hofburgtheater. Her hylles de tre dramatikerne Lessing, Goethe og Schiller over hvert sitt vindu.
Søndag 20. januar
I denne bygningen bodde Beethoven den siste perioden av sitt liv.
Kun hestedrosjer og ingen biler å se ved den spanske rideskolen. Det er deilig at gatene gjenlyder av hestehover og ingen motorer i denne delen av byen.
En karyatide på et gatehjørne ved Graben.
Søndagsstille sidegate.
En mindre vindusrosett på Stephansdom.
Ved siden av domen står en modell av den. Og ved siden av igjen, står jeg for anledningen. Den gotiske kirken fra 1147 med senere ombygninger er Wiens romersk-katolske domkirke.
Det lille huset som ser så ynkelig lite ut ved siden av domen, benyttes som inngang hvis man vil opp i tårnet.
Vi har satt Alois´ datter Elfriede stevne i kafeen i Staatsoper.
Julebelysningen hang fremdeles i gatene, og danner her et slør av utsikten mot en kuppel på den spanske rideskolen.
Flott smijernsarbeid på en pompøs bygning.
Og så var de fire dagene plutselig over, og vi hentet kofferten og satte nesen hjemover igjen.
Otto Wagners fire engler får lov til å avslutte denne bildekavalkaden fra noen kalde men hyggelige dager i byen som både Lise og jeg etter hvert har et helt spesielt forhold til.