Lübeck i stedet for Athen
(Mars 2010)
En utvidet helg i Athen i begynnelsen av mars var årets julegave fra Lise. I år er det 30 år siden jeg var i Athen på en av Interrrail-turene, så jeg gledet meg til gjensynet. Men i ukene opp mot avreisen ble det meldt om uro og streiker i Hellas som følge av den dype økonomiske krisen. Dagen før avreise var det generalstreik, og på dagen var det både flygelederstreik og togstreik. Vi valgte å unngå det usikre, og lot flybillett og hotellrom forbli ubrukt.
I stedet kastet vi våre pakkede kofferter i bilen og satte kursen mot Lübeck, hvor vi nøt noen herlige dager, nesten uten å tenke på hvordan det var i Athen akkurat da.
Da vi kom inn i den gamle bykjernen fra vest og fikk se landemerket Holstentor, slo det meg plutselig at på dette tidspunkt ville vi ha sett Propyleene ved foten av Akropolis-høyden i Athen. Vi skulle ha vandret opp på høyden og sett Parthenon-tempelet og Erekhtheion, men vår vandretur opp bakken endte på en annen høyde med helt andre templer.
Det mektigste byggverket er uten tvil Marienkirche med sine to bastante tårn, her sett i kveldsbelysning fra hotellet vårt. På samme måte som Parthenon-tempelet ble ødelagt under en krig mellom tyrkere og venezianere for en håndfull århundrer siden, ble Marienkirche jevnet med jorden i krigen for en håndfull årtier siden. Da kirken ble gjenreist etter krigen, bygde man tårnene med den samme skjevheten som de gamle tårnene hadde fått opp gjennom århundrene, så ingen av tårnene står helt loddrett. Særlig det sørlige tårnet (det høyre i dette bildet) heller tydelig til siden.
Det er i det hele tatt mange likheter mellom Athen og Lübeck når man leter etter dem. På samme måte som Athen var en av de mest sentrale sjømaktene i den desentraliserte greske verden i antikken, var Lübeck en av de viktigste handelsbyene i det hanseatiske forbundet av selvstendige bystater, med utstrakt sjøfart blant annet til Visby på Gotland og helt nord til Bergen.
Attalos Stoa fant vi av naturlige grunner ikke, til gjengjeld fant vi andre søyleganger, hvor det til overmål fremdeles drives handel, f.eks. her ved arkadene ved rådhuset, hvor det var torghandel.
Også karyatider fikk vi mulighet for å se på våre vandringer i den gamle bykjernen. Her er en som bærer et stort karnapp helt alene, uten ranke medsøstre som på Erekhtheion-tempelet i Athen til å hjelpe seg.
Vi vandret hele veien langs kanalene omkring gamlebyen, og fra østsiden fikk vi dette blikket på St. Aegidien.
Vi kom også forbi denne bygningen bak trærne med klare greske forbilder. Selv det greske flaggets blå og hvite farge er på plass.
Helt nede ved kanalen var det en gammel husrekke med bittesmå porter inn til husene som ligger i bakgården. Her ser vi Petersens Gang.
Sola varmer godt så langt møt sør ...
... men vi kan ikke helt glemme at det var snøstorm den første morgenen vi våknet på hotellet!
Lübeck kan ikke hamle opp med den greske mytologi eller dikterverk som Odysseen og Iliaden, men Thomas Manns monumentale slektsroman om den fallerte familien Buddenbrook er kjent verden over. Her ser vi toppen av Buddenbrookhaus, som ligger tvers overfor Marienkirches nordside.
Man kan komme opp i tårnet på St. Petri, og fra utsiktspunktet femti meter over bakken har man god utsikt til hele gamlebyen. Som gammel hansaby, domineres bybildet av gavlhus. Mange av husene er malt i lyse farger.
Gavlhusene like ved siden av Holstentor. Husene har fungert både som boliger, handelskontorer og lagerbygninger. Øverst i gavlen var det heiseanordninger som varene kunne heises opp i for å legges på lagrene øverst i husene. Det er kanskje av denne grunn husenes gavlene vender ut mot kanaler og gater hvor varene kom seilende og kjørende.
Marienkirche dominerer utsynet nord for rådhusplassen fullstendig. Det er et av de helt store, gotiske kirkebygg i murstein. I stedet for Parthenon-tempelets marmorsøyler kan vi her studere gotikkens strebebuer. Parthenon-tempelet var viet jomfruen Athene og kirken er viet jomfru Maria. Den greske betegnelse på jomfrufødsel er partenogenese ...
Her ser vi ned på rådhuset og torget foran. Torget har spilt og spiller samme rolle som forumet i de romerske byene og agoraen i de greske. Og de athenske eldres råd, Areopagos, har her sin parallell i bystyret som holdt til på rådhuset.
Her oppe fra kan vi også se et av våre foretrukne spisesteder. I den hvite fløyen av rådhuset fins Ratskeller zu Lübeck, en kjellerrestaurant hvor man spiser godt i tradisjonsrike omgivelser. Ikke nettopp en gresk taverna, rettene er overveiende tyske, bortsett fra en litt aparte dessert jeg fikk - en marsipanlasagne!
Lise sitter med en schnitzel på wienersk maner (de ville ikke kalle det wienerschnitzel) og jeg har et gevaldig Eisbein å ta meg av. Vi sitter i avlukker med plass til fire, for anledningen i et som er tilegnet Carl Tesdorpf, etter hva vi forstår av bilder og tekster på veggen, en stor forretningsmann fra 1700-tallet.
Første kvelden satt vi i Dietrich Buxtehudes boks, og ham kjenner vi fra musikkhistorien som en av Johann Sebastian Bachs læremestere. Den unge Bach gikk til fots helt til Lübeck for å høre den gamle mannens virtuose orgelspill. Da Buxtehude døde, ble Bach tilbudt stillingen som organist, men la beina på nakken og trakk mot sør igjen da det viste seg å være kotyme at man giftet seg med enken etter den gamle. Hadde han ikke gjort det, ville vi nesten fått enda en parallell til det greske - tragedien om Ødipus ...
Inspirert av Viggofonen? Denne gatemusikanten hørtes lang vei da han blåste i sitt vidt forgrenede instrument av vann- og kloakkrør. Lyden kan kanskje sammenliknes med romlingen av Zeus' lyn og torden.
Vi sier takk for turen med denne sommerfuglen, som plutselig kom spaserende på fortauet den siste formiddagen. Et vårtegn! Og om to måneder kommer denne dagens greske temperatur til våre breddegrader!
Jeg vil komme med en uforbeholden unnskyldning for den kjepphesten som har ridd dette reisebrevet som en mare; alle hentydningene til Athen i særdeleshet og det greske i alminnelighet. Avslutningsvis kommer derfor et utsiktsbilde helt uten kommentar.
