Luther reiseglede
(September 2022)
Wartburg
I fjor, under coronarestriksjonenes velde, luftet min gamle studiekamerat og venn Alv Reidar og jeg tanken om en biltur i sikksakk ned gjennom Tyskland i retning München. I år kunne denne ideen realiseres; tilværelsen er begynt å bli litt mer normal igjen. Jeg prøver ofte å finne et overordnet tema på reisene, og da Alv Reidar er utdannet prest, foreslo jeg å oppsøke noen av stedene som er relevante for Martin Luthers liv og virke.
At nettopp München skulle være et mål for reisen, henger sammen med at Alv Reidars datter Oda bor der. Og timingen var fullkommen, da vi etter planen ville være vel framme i München til å feire hans 70-årsdag sammen med datter og svigersønn.
Vi skulle skille lag i München, og han fikk flere dager der mens jeg la veien videre mot Wien for å få ordnet opp i noen for meg maktpåliggende, praktiske ting. Og timingen var ytterligere perfekt idet min gode venn og kollega fra tiden i Kunnskapsforlaget Jon Gunnar og hans Sébastien ville være i Wien i de samme dagene sist i september.
På denne måten faller reisen i to deler. Den første handler om veien til München med Martin Luther in mente, og den andre handler om Wien og reisen hjem derfra.
FØRSTE DEL
København - München i Luthers spor
Første dag: Til Lübeck
Dragør og Askov
Før vi la av sted over Fyn til Jylland, hadde vi en dag i Københavns omegn. Blant annet var vi i det vakre Dragør (bildet til venstre). Etter å ha begynt reisen og ankommet Jylland, holdt vi vårt første stopp i Askov (bildet til høyre). Den norske dikteren Per Sivle har gått på folkehøyskolen her.
Lübeck
Etter å ha satt koffertene på hotellet i Lübeck, gikk vi til en av mine stamrestauranter i byen, Schiffergesellschaft. Det er en meget gammel restaurant med røtter tilbake til 1401.
Schiffergesellschaft
Det er et maritimt preg i restauranten. Den nok mest spektakulære gjenstanden som er utstilt, er en grønlandsk kajakk som hevdes å være verdens eldste. Den ble funnet i 1607, innefrosset i isen med et menneske om bord. Den er senere blitt restaurert et par ganger, og henger i taket i restaurantens øvre del (naturligvis med en dukke i).
Restauranten byr på riktig god mat, og et besøk her er alltid minneverdig.
Andre dag: Lübeck til Quedlinburg
Lübeck
Hotellet vårt lå helt opp til Burgtor, og burde - etter hjemmesiden til Booking.com å dømme - være et godt valg. Men ankomsten der ble en mer enn selsom opplevelse. Det var ikke noen egentlig resepsjon, men et nedslitt portrom hvor man kunne banke på en dør. Etter noen minutter materialserte det seg en meget gammel og meget skitten mann, både genseren og buksene var fulle av støv, og han selv så ikke ut til å ha oppfunnet kruttet. Han åpnet en dør inn til frokostrestauranten, hvor vi skulle utfylle de sedvanlige papirene. Det var en merkbar eim av mugg i lokalet, men ikke altfor overveldende. Hotellet hadde ikke vært gjennomgående renovert på mange år, faktisk var det som å tre inn i en tidslomme. Mannen fortalte at denne delen av Lübeck ikke ble ødelagt under krigen, og jeg fikk inntrykk av at tingene hadde stått mer eller mindre urørt siden mellomkrigstiden - ham selv inkludert. Trappeoppgangen var full av krinkelkroker, men værelsene virket rene og ordentlige (i hvert fall greie nok). Så vi valgte å bli der. Om morgenen virket restauranten ganske OK, med en duft av kaffe og rundstykker, og det var - litt overraskende - også andre gjester.
Lübeck
Mariakirken til venstre for midten og litt av rådhuset til høyre i bildet. Min hofte kan murre litt noen ganger, og jeg satt med en stor, god kopp kaffe på torget her mens Alv Reidar fikk en kort vandretur så han blant annet kunne se selve Lübecks kjennetegn, Holstentor.
Ved Undeloh
På vår vei sørøstover vekslet vi litt mellom å kjøre på Autobahn og på alminnelige hovedveier. Fordi vi kjørte på en av de sistnevnte, kom vi forbi den deilige restauranten Heiderose ved lunsjtid. Den ligger ved Undeloh i ytterkanten av Lüneburger Heide.
Lüneburger Heide
Vi fikk et glimt av den berømte Lüneburger Heide. Det var for tidlig til å se lyngvegetasjonen i vakre høstfarger. Jeg har vært i området flere ganger tidligere og tenkt at jeg ville se lynglandskapet, men dette er første gang at jeg faktisk fikk se det.
Hahnenklee
Stabkirche Hahnenklee, også kalt Gustav Adolf Kirche, er en uekte stavkirke bygd av tyske byggherrer i 1907-08 etter norsk forbilde. Egentlig er den mest en raritet. Jeg så denne stavkirke-kopien første gang for to år siden. Jeg krysser noen gamle spor i år...
Avstikkeren til Hahnenklee førte til at vår opprinnelige plan om å finne et hotell i god tid, feilet. På veien videre så jeg et veisklit til Halberstadt, som jeg hadde bodd i bare et par uker tidligere (se Verona tur - retur). Ut fra antakelsen at den tyske ferietid var forbi, og fordi det var onsdag, altså hverdag, mente jeg at det ville være lett å finne værelser for natta. Men der tok jeg grundig feil. Det viste seg å være enda besværligere denne gang. Gode råd ble plutselig dyre.
Nå ligger jo Quedlinburg ganske nær, bare et kvarters kjøretur, så jeg begynte å ringe hoteller i denne betydelig større og mer besøkte byen. Og vi fikk rom på første forsøk! Litt spesielt ble det imidlertid: Resepsjonisten sa først at alt var opptatt, men så kom han i tanker om at de likevel hadde et værelse ledig, nemlig suiten. Jeg spurte om det var to atskilte soveværelser og hva den kostet. Det første ble besvart bekreftende, og etter det andre svaret foretok jeg en kjapp hoderegning. Resepsjonisten ble litt overrasket da jeg straks aksepterte og erklærte at vi ville dukke opp i løpet at kvarters tid.
Resultatet ble at vi kunne nyte en ekstraordinært god middag i ro og mak og deretter rykke opp i en leilighet med entré, kjøkkenhjørne med bardisk og -krakker, stue med sofa og lenestoler og to gode soveværelser. Det beste er godt nok for oss!
Alv Reidars bilde av meg i suitens stue - med et soverom til hver side
Tredje dag: Quedlinburg til Eisenach
Quedlinburg
Hotellet som reddet vår andre kveld på reisen i beste stil.
Quedlinburg
Quedlinburg
Dette var mitt tredje besøk i Quedlinburg på to år (se Et blikk på Alpene), det andre i løpet av et par uker. Igjen tok jeg en kort runde nede i gamlebyen mens Alv Reidar fikk se mer av byen og gå opp til toppen av slottsfjellet for å nyte utsikten.
Quedlinburg
Quedlinburg
Quedlinburg
Wittenberg
Nå er vi kommet til det første stedet med klare referanser til Martin Luther. Her slo Luther opp sine 95 teser på en dør i Schlosskirche 31. oktober 1517.
Wittenberg
Nesten øverst i det bombastiske tårnet på slottskirken kan man se de to første linjene av Martin Luthers salme "Vår Gud han er så fast en borg":
Ein' feste Burg ist unser Gott,
Ein gute Wehr und Waffen
Wittenberg
Dette er stedet hvor tesene ble spikret opp. Den dør vi ser i dag, er en annen dør. Den opprinnelige ble ødelagt under en brann i 1760, under Sjuårskrigen. Den nye "Thesentür" ble erstattet av en kobberdør med tesene støpt inn i kobberet i 1858.
Wittenberg
Til venstre for den korsfestede ses Martin Luther. Til høyre kneler Philipp Melanchthon med en bok hvor det står "Confessio Augustana", altså Den augsburgske trosbekjennelse. Etter planen avlegger vi også Augsburg en kort visitt.
Wittenberg
Her kan den latinske teksten med alle tesene leses.
Underveis mot Eisleben fant vi en rasteplass med fin utsikt.
Eisleben
Torget i Martin Luthers fødeby.
Eisleben
På torget i byen troner denne statuen av det berømte bysbarnet.
Eisleben
I dette huset ble Martin Luther født i 1483.
Herfra kjørte vi videre til Eisenach. Vår tredje overnatting kom til å ha en god, alminnelig standard, som en slags mellomting mellom de to første overnattingene. Gode værelser og en latinamerikansk-tysk restaurant.
Fjerde dag: Eisenach til München
Wartburg
Borgen Wartburg ligger like utenfor Eisenach. Luther ble holdt som fange her i ti måneder fra mai 1521 til mars 1522. I denne tiden oversatte han på bare ti uker Det nye testamente fra gammelgresk til tysk. At den viktigste religiøse tekst nå fantes på et forståelig språk for tyskere flest, kombinert med den nye boktrykkerkunsten, kom til å få store ringvirkninger.
Dobbelt-selfie på vei opp til borgen.
Utsikt fra Wartburg mot deler av Eisenach og en Autobahn-viadukt.
Rothenburg ob der Tauber
På ferden videre mot sør hadde vi en pause i den vakre og meget besøkte middeladerbyen Rothenburg. Jeg har vært her en håndfull ganger, første gang med mine foreldre for 33 år siden, og forrige gang for to år siden.
Rothenburg ob der Tauber
Rothenburg ob der Tauber
Rothenburg ob der Tauber
Rothenburg ob der Tauber
Mannen som fyller 70 år i morgen ville gjerne foreviges foran dette skiltet. Og man skal jo ære seniorene blant oss!
Rothenburg ob der Tauber
Foran dette huset inntok vi kaffe og kake før vi forlot Rothenburg og rullet videre mot Augsburg og München.
Augsburg
Augsburg. Besøket her i byen ble en lynvisitt. Det er stadig et stykke vei til München, og der har vi noen som venter oss.
Augsburg
Foran det imponerende rådhuset står en statue av byens grunnlegger, keiser Augustus. Byen ble grunnlagt i år 13.
Augsburg. Keiser Augustus
Femte dag: I Münchens omegn
Etter en hyggelig kveld hjemme hos de unge tok vi neste dag en utflukt til Starnberg og det barokke kloster og bryggeri Andechs.
Starnberger See
Andechs
Andechs kloster og bryggeri ble grunnlagt i 1455.
Andechs
Andechs
Utsikt mot landsbyen ved Andechs.
Andechs
De tyske klosterkirkene er ofte ganske overdådige. Nå er vi for øvrig ute av de områdene hvor Luthers lære er retningsgivende. I Bayern i det sørlige Tyskland er man for det meste romersk-katolske, og her er det pomp og prakt og tradisjoner.
Andechs
Andechs
I rokokkoen og barokken er det nesten ingen rette linjer.
Andechs. Carl Orffs grav
Alv Reidar gjorde meg oppmerksom på denne plaketten i et sidekapell. Dette er komponisten Carl Orffs grav. Jeg var ikke klar over at han var stedt til hvile her. Men dette avgjorde spørsmålet om jeg skulle eller ikke skulle ta meg tid til å besøke klosteret Benediktbeuern på vei til Wien i morgen.
Denne kvelden var kvartetten samlet til feiring av Alv Reidars 70-årsdag på Giesinger Bräustüberl. Vertshuset ligger i Martin-Luther-Strasse, og det passet jo perfekt som en avslutning på denne Luther-inspirerte odyssé. I det ellers så tradisjonsrike München med mange gamle bryggerier, er Giesinger en nykommer som så dagens lys så sent som i 2006. Bryggeriet har fått offisiell status som Münchens 7. bryggeri. Både maten og stedets mørke øl falt i smak. Og selskapet var fortreffelig. Takk for hyggelige dager!
Et par ord om Münchens Oktoberfest: Dette var andre gang jeg besøkte München mens den berømte Oktoberfest var i full gang. Og for andre gang ignorerte jeg den. Men jeg ble likevel oppsøkt av festlighetene, helt uten å foreta meg noe i den retning. Hotellet jeg bodde på var fullt av dansker med Lederhosen og primitiv humor. Jeg liker ofte å sitte en stund i hotellets lobby med en svalende øl før jeg går opp på værelset, og det gjorde jeg også disse to kveldene. Som regel er det en stille og rolig stund før leggetid, men her måtte jeg legge øre til mye vrøvl. Fulle dansker er minst like dumme å høre på som fulle nordmenn, det er kanskje en trøst i det tross alt.
ANDRE DEL
Dager i Wien
Sjette dag: München til Wien
Etter å ha sagt farvel til den lille familie i München, begynte neste fase av denne reisen. Resten av denne reisen var jeg for det meste bofast i Wien.
Benediktbeuern
Ettersom jeg i går fikk se hvor Carl Orff er begravet, valgte jeg å legge veien forbi klosteret Benediktbeuern på min vei mot Wien. Tekstene i Carl Orffs berømte verk Carmina Burana er gamle, middelalderlige drikkeviser og liknende som ble funnet her i dette klosteret. Jeg forhørte meg i bokhandelen om det fantes noe materiale om dette på stedet, men det gjorde det dessverre ikke.
Benediktbeuern
Det var søndag formiddag, og gudstjeneste for full musikk til moderne, rytmiske toner. Det er første gang jeg har sett katolske prester stå og veive med armene til ren og skjær popmusikk med et streif av gospel.
Benediktbeuern
Wien
Vel framme i Wien kunne jeg gjenoppta sosiale aktiviteter. Her er en tomanns-fraksjon av Kunnskapsforlaget samlet til øl, fakta og anekdoter på S'Stüberl i Landgutgasse ikke langt fra Hauptbahnhof. Jon Gunnar og jeg er gamle kollegaer gjennom mange år på 80- og 90-tallet og fram til slutten av år 2000, da jeg flyttet til Danmark.
Fra sjuende dag: Wien
Et av hovedmålene for reisen var å få overbrakt en del dokumenter etter min østerrikske ste-svigerfar til hans datter Elfi i Wien. I bagasjerommet i bilen hadde jeg en egen koffert med disse uerstattelige skrevne minnene, og det var en lettelse å kunne overlevere det hele til rette eier etter å ha hatt dem i min varetekt i noen tid.
Alois' historie har alltid interessert meg. Han døde høsten 2005, men jeg rakk å kjenne ham i fem år. Han ble som meget ung mann utkommandert til militærtjeneste i den tyske marine og utplassert på et eskorteskip i Molde. 6. mai 1944 ble skipet senket av engelske jagerfly. Han ble hardt skadet og fikk mén for resten av livet. Etter krigen var han flyktning i Danmark, og fikk først mulighet for å vende tilbake til Wien i annen halvdel av 1946. Som kommende pressemann (blant annet som journalist, korrespondent og pressesjef i Wien) var han usedvanlig observant og hadde evnen til å sette ord på tingene. Det fins en rekke lange brev fra 1945-46 samt en dagbok for hele året 1946 (hvor han har brukt det navnet hans tyske soldatkamerater gav ham; Horst) blant de håndskrevne tingene, samt - i flere ringpermer - erindringer skrevet på maskin og PC mange år senere. Jeg har skannet de tekstene som omhandler hans krigshistorie, godt og vel 650 sider.
Wien
Leilighetshotellet like ved Hauptbahnhof. Ettersom Jon Gunnar og Sébastien skulle bo her under sitt opphold, valgte også jeg, etter litt fram og tilbake, å bo her. Jeg har ikke bodd så mye i denne delen av Wien, og byen omkring Hauptbahnhof er ganske annerledes enn de eldre delene av byen, som jeg synes jeg kjenner ganske godt etter mange besøk. Her omkring er det mest kontorbygg i moderne stil, med noen boligblokker innimellom.
Wien
Wien
Wien. Maria Hilferstrasse
Det er blitt et fast innslag med en slentretur i Maria Hilferstrasse under besøk i Wien. Gjennom Lise fikk jeg jo godt kjennskap til byen, og vi hadde ved hvert av de mange besøkene en shoppetur i denne handlegata, med innlagt kafébesøk, gjerne på Café Ritter. Jeg måtte ha en liten spasertur her også denne gang.
Jeg hadde to besøk i denne gata. To dager etter at jeg avleverte Alois' skriverier, inviterte Elfi og hennes datter Mitzi meg til middag på Café Ritter. Det ble enda et hyggelig treff med deler av familien på den østerrikske side. Og at de hadde valgt nettopp Ritter, var til stor glede for meg. Jeg har mange gode minner derfra.
Wien. Schönbrunn
Den nest siste dagen hadde jeg, sammen med Jon Gunnar og Sébastien, en utflukt til Schönbrunn. Lises mor Birthe og stefar Alois bodde i Hütteldorf de første årene jeg kjente dem, og når vi tok trikk og U-Bahn til og fra byen, passerte vi Schönbrunn atskillige ganger. Vi var også rundt omkring i parken flere ganger, men av en eller annen grunn var jeg aldri inne i slottet i disse årene. Denne gang kom jeg innenfor, men på grunn av fotoforbud er jeg avskåret fra å bevise det.
Wien. Gloriette for enden av parken ved Schönbrunn
Wien. Schönbrunn
Strudelshow på Schönbrunn
Mitt reisefølge på denne utflukten hadde foretatt en utmerket research, og hadde funnet ut at vi kunne oppleve et "Strudelshow" på Schönbrunn. Jeg hadde aldri hørt om det før, men det er da klart at man skulle overvære et av disse showene!
I løpet av en knapp halvtime fikk vi vite "alt" om Apfelstrudel. Vi fikk til og med den helt riktige oppskriften med oss hjem, så kanskje vil jeg gi meg i kast med det en dag. I begynnelsen av foredraget ble vi forklart at selv om Apfelstrudel er umiskjennelig østerriksk, er hovedbestanddelene av fremmed opprinnelse: deigen er tyrkisk og fyllet ungarsk. På bildet over viser vår "underviser" at deigen skal være så tynn at man kan lese oppskriften gjennom den. Her kan vi se hans fingre mens han bearbeider deigen.
Strudelshow på Schönbrunn
Her er det nesten slutt på vårt "Strudelshow". Fyllet er plassert på deigen, som ved hjelp av et klede rulles omkring fyllet. Nå er det bare en tid i ovnen som skiller oss fra den ferdige Apfelstrudel. Vi fikk for øvrig en smakebit fra et tidligere "show". Den smakte herlig!
Tiende dag: Wien - Falkendorf
Etter å ha nytt en god frokost med blant annet pølser og speilegg sammen med Jon Gunnar og Sébastien i deres suite, satte jeg kursen ut av byen med hovedretning mot nord.
Wien
Ved Währingerstrasse på vei ut av Wien syntes jeg i det travle trafikkbildet å skimte en "Æ" i det fjerne. Og ganske riktig; det stod faktisk "Wæhringerstrasse" på U-Bahn-stasjonen fra begynnelsen av forrige århundre. En språklig finesse som jeg må prøve å undersøke nærmere (dette er interessant for den gamle korrekturleser og forlagsmann med oppmerksomhet på skriftspråk). Heldigvis var det rødt lys (det manglet for øvrig ikke på slike på vei ut av byen) tilstrekkelig lenge til at jeg fikk tid til å ta et "snapshot" til dokumentasjon.
Grinzing
Når sesongen var til det, var vi ofte i Grinzing på Heurigen (grillmat med årets ferske vin). En smakfull tradisjon! Jeg visste at komponisten Gustav Mahler er gravlagt på kirkegården her, men den var alltid stengt når vi var der. Denne gang hadde jeg undersøkt åpningstidene, og nå skulle jeg omsider se denne bemerkelsesverdige komponistens siste hvilested. Gravsteinen er til høyre i bildet over.
Grinzing. Gustav Mahlers grav
Det er en gammel jødisk tradisjon å legge småstein på graver, og de mange steinene på toppen av monumentet er et vitnesbyrd om Mahlers jødiske bakgrunn.
Grinzing
Jeg var ikke klar over det før jeg besøkte gravlunden, men også Mahlers enke Alma er lagt i sin grav bare noen meter fra ham. Alma var etter Gustav Mahlers død gift med to andre store kulturpersonligheter, først arkitekten og grunnleggeren av Bauhaus-skolen, Walter Gropius, og til sist forfatteren Franz Werfel.
Falkendorf
Første etappe på hjemveien endte i den lille landsbyen Falkendorf litt nord for Nürnberg. Her er restauranten i Gasthaus Alte Post før andre gjester dukket opp. En kort stund regjerte jeg stedet i ensom majestet, men heldigvis bidro noen av de lokale til litt mer "Gemütlichkeit" etter hvert.
Ellevte dag: Falkendorf - Rødovre
Falkendorf
Det var tåke om morgenen da jeg startet dagens maratonetappe hjemover.
Potsdam
Min GPS lovte at jeg ville jeg være hjemme allerede sent utpå ettermiddagen, men den kunne jo ikke vite at det ville skje en ulykke på Autobahn i min retning, at jeg ville lide rushtidens skjebne eller veiarbeid i massevis, i flere tilfeller med omkjøringer til dels på småveier. Det er mulig at jeg kan ha oversett et eller annet veisklit, men at jeg plutselig skulle stå og vente på grønt lys på et gatehjørne i sentrum av Potsdam, kom som en stor overraskelse på meg. Jeg kunne naturligvis ha stanset her, Potsdam er jo et besøk verdt, det vet jeg fra tidligere visitter. Men jeg hadde bestemt meg for å sove hjemme i natt, så ferden gikk ubønnhørlig mot Rostock og ferge til Gedser. Jeg var hjemme litt etter midnatt.
Dermed var september 2022 over, og med den hele to reiser på kryss og tvers gjennom Tyskland, Østerrike og Italia - mest Tyskland (den første reisen kan ses her: Verona tur - retur). I september var jeg på reisefot i 23 av månedens 3o dager. Og enda en gang kunne jeg lene meg tilbake med mange gode minner, og si en stor takk til godt reisefølge og gode møter med gamle studiekamerater, kollegaer og familiemedlemmer!
Augsburg