Et rundt tall
(Mai 2006)
Det er jo en viss tradisjon for å la seg hylle når man runder 50 år, og man får litt ekstra lyst til å se sine venner samlet til hyggelig lag. Og denne dagen i slutten av mai ble en riktig hyggelig og minneverdig dag for meg.
Vi hadde invitert familie og venner, både gamle og nye, norske og danske, og vi ble mer enn 40 gjester som møttes i vår deilige hage i godt forsommervær. Nedenfor ser vi et lite utsnitt av gjestene i ivrige samtaler i det grønne.
Gjestene kom med mange flotte gaver, og det tok sin tid å pakke ut det hele. Det var bokstavelig fullt hus hjemme i stua da alle gjestene samlet seg til gaveutpakkingen. Selv om jeg har sagt det før, så sier jeg igjen: Takk for alle de fine gavene jeg fikk!
Etter mottakelsen i hagen og åpningen av gavene forflyttet vi oss i mer eller mindre god orden til kantina på Lises arbeid, der vi hadde stilt opp bord og fått god hjelp til å sette fram maten Lise og jeg hadde lagd til anledningen.
Middagen ble et meget minneverdig for meg, da det var mange hyggelige og morsomme innslag - taler, sanger, konkurranser og opptredener. En slik hylling skal man unnse seg en gang imellom, men det bør nok ikke bli en vane - så kunne man jo bli rent innbilsk.
Tida flyr i godt selskap, og altfor fort kom tida for oppbrudd og farvel for denne gang. Innen vi skiltes, avtalte vi en kulturaktivitet dagen etter, og mange av de norske gjestene møttes på Ordrupgaard dagen etter. Men så ebbet en fantastisk helg ut, og folk reiste i forskjellige retninger for å komme hjem.
2006 var et år da mange av mine venner rundet 50 år, og vi hadde gleden av å bli invitert til en rekke feiringer ut over året. Det begynte i januar og sluttet først i oktober, og selv om vi ikke hadde muligheten for å delta i alt vi ble invitert til, ble det til et halvt dusin feiringer.
Under et av de siste 50-årslagene i Oslo var det flere som syntes at det hadde vært så fin en tur til Kongens by i overgangen mai/juni, og som oppfordret til en reprise. Det gledet meg meget, for en av de bekymringene jeg har hatt etter å ha flyttet fra mitt hjemland som 44-åring var at jeg gradvis skulle miste kontakten med mine gamle venner. Men det er bortkastet uro, vi ses med jevne mellomrom, og hvem vet - kanskje kan vi lage en fast tradisjon om et gjestebud for gamle og nye venner her i København hver forsommer? I hvert fall blir det én oppfølger...