Tertialregnskap
(Mars 2003)
Den første tredelen av 2003 har vært en litt vanskelig tid. Fasiten når vi nå har nådd mai måned, som er så skjønn og mild, er at jeg i realiteten er arbeidsløs. Jeg er blitt sagt opp fra det firmaet som jeg i rundt regnet 14 år har hatt en uslitelig tiltro til. Etter å ha vært den mest entusiastiske av alle kunder i mer enn 12 år og ansatt i vel to år som programmerer, ble jeg overtallig i en situasjon med sviktende omsetning. Dette har vært en meget bitter pille å svelge.
Vinterens fortredeligheter begynte med at vi en morgen kom ned til vår kjære bil, som har brakt oss så komfortabelt omkring i Sentral-Europa og Norden, og fant at en eller annen i løpet av natta hadde smadret den ene siden, fra blinklyset foran til støtfangteren bak. Skjermer og dører, - alt var bulkete og skrapet opp av to langsgående streker som åpenbart har hatt en anselig vekt bak seg. Sannsynligvis har en lastebil hatt sin usikre ferd gjennom vår stille gate uten vitner av noe slag.
Bilen ble stående på verksted i vel tre uker i påvente av nye dører som skulle ankomme fra et streikerammet Frankrike. En reparasjon på ca. 35 000 kroner brakte bilen tilbake til den upåklagelige stand den var i før de nattlige ugjerninger.
Et par uker etter å ha fått bilen tilbake, skulle vi vaske og støvsuge den etter alle kunstens regler. Etter støvsugingen og på vei til vaskemaskinen, måtte vi foreta en sving som dessverre kom til å gi bilen nærkontakt med et stålgjerde i nøyaktig samme høyde som den forhatte lastebilen. Sjokkerte steg vi ut av bilen, og hadde hva man må kalle et déja-vu: Langs hele siden av bilen løp en skade som til forveksling liknet den forrige. Nytt verkstedopphold og nytt krav fra forsikringsselskapet om innbetaling av egenandel var resultatet. Nå er bilen like fin som før, og vi håper at det ikke skjer mer av dette slaget.
I min søking etter ny jobb, har jeg måttet innse at det i Danmark for tiden er mange som søker arbeid. Men parallelt har jeg fornyet gamle kontakter og etablert nye, så vel i Danmark som i Norge og Sverige. Jeg har startet mitt eget firma, som tilbyr forskjellige tjenester i forbindelse med publisering i trykt eller elektronisk form. Foreløpig har jeg en lang serie av mulige prosjekter å ta fatt på, og helt konkret har jeg en større aktivitet som kommer til å ta minst det halve av min kapasitet ut året. Det er jeg veldig glad for, og hvis flere av de øvrige prosjektene kommer på plass, kan det faktisk bli ganske travelt. Jeg er utrolig fornøyd med at det så hurtig har vært mulig å fylle opp så mye av min arbeidskapasitet.
Jeg fikk en Oslo-tur her på seinvinteren. Dels traff jeg familie og venner, og dels hadde jeg møter med firmaer som jeg er i ferd med å få oppgaver hos. Gamle bonuspoeng, opparbeidet den gang da jeg var mye ute og reiste, ble brukt til en billig og rask transport til gamlelandet. Turen fra København til Oslo fant sted i det mest fantastiske vær, og flyet tok av slik at vi fikk den beste utsikt over et København på vei fra vinter til vår. Bildet nedenfor var ett av mange jeg tok fra min plass på flyets venstre side. Ved å føre musen over bildet, kan du se noen av Københavns severdigheter.
Til tross for skuffelser og bitterhet, har vi det godt her hjemme. Selv om vi måtte avlyse vår planlagte påske i Wien i den mer usikre økonomiske situasjonen, holdt vi en hyggelig påskeferie dels her hjemme og dels på hyttetur i Sverige sammen med gode venner. Våren er kommet med nyutsprunget, lysegrønt løv, og Andreas går med armen i gips etter en heroisk redning under en fotballkamp (laget hans vant). Og Tobias er kommet så langt med pianospillet at han har konsertert med Beethovens Für Elise.
Jeg forsøker å se framover og glemme at en god, gammel allianse er opphørt. Som det ser ut i øyeblikket, blir det en drøy ukes opphold i Oslo i begynnelsen av juni, med arbeid på stedet før jeg tar med meg oppdraget tilbake til "konens by".
