Julehilsen fra et godt år
(Desember 2018)
Året 2018 står i sterk kontrast til 2017. Det har utfoldet seg på en mye mer positiv måte enn fjoråret. Det har vært et begivenhetsrikt år med mange gode minner å se tilbake på. For egen del har helsa har vært god, uten livstruende tilstander med sykehusopphold og følelsen av å befinne seg ved veis ende. Tvert imot! Vi trives med oss selv og hverandre her i det danske.
Det er da ingen dårlig begynnelse på en julehilsen?
Vi liker å reise, og har gjort litt av det også i år. Mer enn i fjor, da saker og ting til tider jo fortonet seg litt annerledes. Jeg foretrekker å rette blikket utover og framover framfor å være innesluttet og tilbakeskuende, som i deler av fjoråret.
I mars var vi to en knapp uke i Nice. Det var deilige og rolige dager, hvor vi utforsket nye sider av byen, og et par av dagene tok vi buss til herligheter i nærheten, så som St. Paul de Vence og Antibes. En forsmak på kommende vår og sommer, og som alltid en glede å snuse inn atmosfæren ved Middelhavet, som jeg er så glad i. Her er vi på Chagall-museet, hvor Lise beundrer et av de mange store maleriene med religiøse motiver.
I første del av august var vi på sykkelferie langs Donau. Det var en fantastisk familiebegivenhet, med hele 18 deltakere fra omkring 70 år til 2½. Lises bror Henrik arrangerte det hele, og det ble en kjempeopplevelse. Vi syklet i større og mindre grupper fra Linz til Wien, en distanse på 24 mil, i løpet av seks dager, med hyggelige fellesmiddager om kveldene. Det var en uvanlig varm periode, da temperaturen et par dager tangerte 40 grader. Her er en mindre del av syklist-armadaen; Lise er omgitt av sønner, svigerdatter og nevøer (fra venstre: Asger, Lise, Lars, Søren, Tobias, Andreas og Johanne) på en kombinasjon av bro, kraftverk og sluse over Donau med utsikt til byen Wallsee, hvor vi spiste lunsj sammen.
Etter sykkelferien hadde Andreas, Lise og jeg noen hyggelige dager i Bratislava og Praha. Vi seilte med katamaran fra Wien til Bratislava, og tok et overfylt tog fra Bratislava til Praha et par dager senere. Bildet øverst på siden av Lise og meg på Karlsbrua i Praha er tatt av Andreas.
Foto: Bjørn Østby
I slutten av september hadde vi en herlig tur til Hellas, hvor vi først hadde et gjensyn med Athen, denne travle og litt kaotiske maurtua, før vi fløy over til mer avslappede forhold på Lesbos. Beate inviterte til sin 60-årsdag i hennes annen "hjemby" Plomari, og det kom omkring 30 gjester, de fleste langveisfra, og flesteparten fra Oslo. Det ble et usedvanlig gledelig gjensyn med gamle venner fra mange år tilbake. Her er Lise og jeg sammen med Beate på vei ut fra bakeren i den lille fjellandsbyen Agiassos på en regnfylt dag.
Foto: Inge Louv
Her er et familiebilde fra Gasthaus zur Donaubrücke ved Ardagger Markt, hvor vi bodde en natt under sykkelferien i august. Fra venstre: Tobias, meg, Johanne, Lise og Andreas. Tobias er en viktig ressurs i firmaet han jobber i. Han og Johanne flyttet fra Århus til Odense i begynnelsen av oktober, hvor Johanne har fått jobb på Nyborg bibliotek. Andreas er en senior i firmaet han arbeider i. Han flyttet til ny og større leilighet på Nørrebro i fjor, og har fått en riktig søt kjæreste i løpet av året.
Lise er student ved siden av arbeidet, og er nå 3/4 gjennom sin master-utdannelse, med gode karakterer. Hun har travle dager med krevende jobb i Fødevarestyrelsen og krevende studier på IT-Universitetet. Men her slapper hun av på vårt hotell i Mytilini på Lesbos kvelden før vi dro over til Plomari og den kommende fødselsdagsfeiringen der.
Jeg har de siste to og et halvt år arbeidet med å digitalisere Niels Bohrs vitenskapelige korrespondanse. Dette ble jeg ferdig med til avtalt tid midt på året, men har nå fått en mer fast tilknytning til Niels Bohr Arkivet fire dager i uka. Jeg driver stadig mitt lille firma ved siden av en dag per uke, og har blant annet gjort ferdig en onlinetjeneste med dagbøkene til Oslo-advokaten Arthur Knagenhjelm som snart blir offentliggjort. Og så fikk jeg i år æren av å gjøre selveste Kraks Blå Bog klar til trykk. Men her sitter jeg og nyter morgenkaffen på vårt hotellrom i Plomari på Lesbos med utsikt over havet og Tyrkia i det fjerne.
Men besøk i gamlelandet ble det ikke til dette året. 2018 går inn i historien som det første og forhåpentlig eneste året jeg ikke besøkte Norge og tigerstaden. Det må gjøres bedre neste år! Til gjengjeld har vi hatt flere besøk her i dronningens by nordfra, og det setter vi stor pris på.
Vi tilbringer mye av vår fritid på hytta en times kjøretur hjemmefra. I år har vi fått enda mer lys, da vi i vinter, i felles forståelse med våre gode naboer på sørsiden, fikk felt tretten trær. Og på sensommeren fikk vi, i felles forståelse med våre gode naboer på nordsiden, felt ytterligere sju trær. Så nå har vi mangedoblet himmelen over oss når vi sitter ute og nyter lyden av fasaner og synet av rådyr og skarer av kornkråker, og nå og da en tårnfalk som holder til hos naboens nabo på nordsiden. Sist på året fikk vi satt inn nye vinduer og dører, noe som bidrar til hytta er blitt enda mer hytteaktig.
Når jeg betrakter året som er gått som godt, er det mest av private grunner. Året har også brakt dårlig nytt for mange mennesker.
Vi lever på mange måter i en ussel tid, hvor både danske og norske myndigheter synes å ville overgå hverandre i hvor kyniske og smålige man kan være overfor mennesker av annen opprinnelse enn vår egen. Familier blir splittet, og selv såkalt velintegrerte barn og unge som har levd hele sine liv her, blir sendt ut av landet i "integrasjonens" navn.
Jeg føler stigende skam over å være en del av et samfunn i den rikeste og tryggeste del av verden som ikke synes det har råd til å betrakte mennesker i nød som nettopp mennesker, og ikke bare som fremmede og underlige. Det snakkes om en flyktningekrise, men i debatten glemmer man så lett at det er flyktningene som er i krise, og at vi faktisk har råd og midler til å hjelpe i hvert fall materielt.
"Lad meg gå midt ud på Forum Humanum,
skamfuld, beskæmmet, beskeden,
og melde mig ud af den Hvide Race
og ind i menneskeheden."
(Piet Hein, 1969)
Etter dette hjertesukket gjenstår det bare å ønske god jul og godt nytt år her fra Rødovre med dette bildet av Lise omgitt av Tobias, Johanne, Andreas og Julie. Her sitter framtida, og det gir håp!
