Sommer i Danmark

(Juli 2022)

En herlig uke i siste halvdel av juli tilbrakte jeg sammen med deler av Lises familie. Vi var i alt åtte som satte oss fore å sykle på Syd-Fyn og Ærø. Vi begynte i Faaborg, og derfra forflyttet vi oss til Svendborg, Ærø og tilbake til Faaborg. Vi bodde for det meste to netter på hvert hotell, og jeg tilbød meg å kjøre bagasje mellom hotellene. Det passet min hofte godt å ikke skulle sykle alle strekningene. På veien fra Faaborg til Svendborg kom jeg forbi Vester Skerninge kro, som ses på bildet over. Dessverre var det stengt nettopp denne dagen. Jeg har ellers gode minner herfra fra 1987.

Svendborg. Hotel Ærø ligger sentralt ved havnefronten.

Det er mange fergeavganger mellom Svendborg og Ærøskøbing i løpet av dagen. Her er det fergen "Marstal" som er i ferd med å legge til.

Litt av gatebildet omkring hotellet vårt.

Vor Fruke Kirke fra annen halvdel av 1200-tallet ligger på byens høyeste punkt.

Wiggers gård ser gammel ut, men er fra 1939.

Værhane på toppen av taket er utformet som et skip.

Øya Tåsinge er forbundet med Fyn med en bro over Svendborgsund. Denne dagen delte reisefølget seg i to, vi var fire i bil og fire på sykkel. På en av de mindre veiene gallopperte dette rådyret over veien.

Et av målene for dagen var å se minnene etter Elvira Madigan og Sixten Sparre på Tåsinge. Vi besøkte først stedet i skogen hvor Sparre drepte Hedvig Jensen, som hun egentlig het, og så seg selv. Og vi så deres gravsteiner ved Sankt Jørgens Kirke.

Historien om disse har et romantisk preg over seg; det er den gamle fortellingen om de elskende som ikke kunne få hverandre. Sannheten er en ganske annen, skal man tro senere historiske undersøkelser av saken. Sparre var en døgenikt som hadde for vane å utnytte andre mennesker, og han var forfulgt av kreditorer hjemme i Sverige. Hans situasjon var etter hvert umulig, og ifølge historikere iscenesatte han sin sorti inspirert av den på denne tid mye omtalte Mayerling-affæren i Østerrike i januar samme år, 1889, hvor to elskende gikk i døden sammen.

Sankt Jørgens Kirke, også kalt Landet Kirke. Det er ved denne kirken de to ligger begravet.

Reisefølget er samlet i Sankt Jørgens Kirke: Peter, Helen, Betty, Inge, Ole, Neel og Henrik. Henrik tok initiativet til og organiserte denne reisen, som han også gjorde i 2018, da hele 19 familiemedlemmer syklet langs Donau fra Linz til Wien. Og også denne gang hadde han laget et riktig godt opplegg.

Hotellet vårt med omgivelser sett fra "Kammerateriet" på Frederiksø.

Avreise fra Svendborg mot Ærø. Vi har fått oss selv, to biler og alle syklene om bord og kan nyte en deilig overfart i det beste sommervær.

Svendborg sett fra Ærø-fergen. Vor Frue Kirke rager opp.

Svendborgsund. Broen mellom Fyn og Tåsinge kan ses i bakgrunnen.

Ærøskøbing.

Fire av oss bodde i en leilighet med flere værelser i huset i bakgrunnen, Andelen Guesthouse.

De fire andre bodde i Pension Vestergade 44. Ærø er meget populært om sommeren, så det var ikke mulig å få plassert oss alle på ett sted. Men det var ikke lang vei mellom de to stedene.

Noen stemningsbilder fra Ærøskøbing:

En sen sommerkveld i Ærøskøbing.

Marstal er kanskje den mest navngjetne av alle sjøfartsbyene langs Danmarks lange kystlinje. Forfatteren Carsten Jensen har udødeliggjort byen i sin roman "Vi, de druknede", som er en stort anlagt fortelling om sjømenn og skipsbyggere gjennom fire generasjoner.

Eriksens Plads er en del av Marstal Søfartsmuseum. Her ses en skonnert under bygging. Forbildet er skonnerten Bonavista, som ble bygd her i 1914 for å seile på Newfoundland.

Samka av Marstal er den ene av to originale, såkalte Caroliner-coastere som stadig er på danske hender. Skipet eies av en bevaringsforening i Marstal.

Noen stemningsbilder fra Marstal:

Denne dagen var nesten alle på sykkel fra Ærøskøbing til Marstal og tilbake. Betty hadde brukket armen noen uker i forveien, og kunne ikke delta på selve syklingen. Peter har her foreviget Henrik, Neel, Inge, Helen, Ole og meg på havnen. Jeg kan - nå i ettertid - se at selv ikke på denne meget varme dagen formådde jeg å ta på meg korte bukser.

Før de ni varme kilometrene tilbake til Ærøskøbing kunne man nyte kalde forfriskninger på kafeen "Ballast" på havne­området.

På vei fra Ærøskøbing til fergestedet ved Søby med bil og bagasje var jeg innom Ærø Bryghus.

Et siste blikk på Ærø for denne gang.

Faaborg i sikte, vårt siste bestemmelsessted.

Hvedholm Slotshotel, Faaborg.

I reisens sluttfase ble vi minnet om at corona-epidemien ikke var forbi. Etter planen skulle vi ha kronet denne fantastiske rundturen i noen av de vakreste stedene i Danmark med en femretters slottsmeny på Hvedholm Slotshotel. Men slik skulle det ikke gå: Bare noen timer før vi ankom slottshotellet fikk Henrik beskjed om at kjøkkenet var stengt og all middagsservering avlyst fordi kokken hadde fått viruset.

Omstillingsparate som vi er, ble vi hurtig enige om å kjøpe inn vin, baguetter, skinke, ost og annet godt, og sette oss ved et av bordene i slottsparken. Som sagt, så gjort, og det var kanskje enda bedre - og mye hyggeligere - enn å sitte inne med hvite duker på bordet.

Men dessverre var coronaen også i ferd med å bre seg i gruppen. Første kvinne ut var Inge, som sammen med Ole ikke så annen utvei enn å reise hjem fortest mulig, før hageselskapet. I tur og orden var vi fem av åtte deltakere som fikk smitten i dagene som kom. Noen fikk ganske voldsomme symptomer. Selv slapp jeg billig med bare lette symptomer. Hvis det ikke var for en positiv test, ville jeg ha trodd at jeg bare var litt mer enn alminnelig forkjølet. Men du verden hvor stort søvnbehov man kan få når kroppen invaderes av slike små organismer!

Når nå disse inntrufne begivenhetene er overstått, er det erindringen om en vidunderlig rundtur til noen av de vakreste stedene i Danmark, i det mest fantastiske vær og med de hyggeligste reisekamerater, som blir stående. Mange takk til Henrik for et strålende opplegg, og til alle for hyggelig reisefølge!




Post scriptum:

Umiddelbart etter denne turen var det meningen at jeg skulle på et fem-dagers krysstokt i Limfjorden med skonnerten Maja. Men på grunn av den positive corona-testen måtte jeg dessverre avlyse reisen dagen før avgang. Jeg fikk heldigvis hele beløpet refundert på forsikringen. Så får jeg prøve igjen senere en gang - neste år, kanskje...


© 2000 - 2025 Håkon Bergset


I N N H O L D S F O R T E G N E L S E
FORSIDEN