Hjertesukk i juli

(Juli 2003)

4. juli 2003:

Sommerværet trommer på taket og jeg trommer på bordet. Nå har den store ferie- og arbeids­løs­hets­stillheten senket seg over mitt nye og lovende firma. Nå blir det sannsynligvis ikke noe å gjøre før vi skriver august, da har jeg i hvart fall tilsagn om ikke helt ubetydelige arbeidsemengder. Men tilsagn er ikke nok, det skal handles! Til nå har jeg sett oppdrag for henimot 400.000 kroner forsvinne i løpet av en telefonsamtale fordi man plutselig ble klar over at det ikke var budsjett eller arbeid nok til det likevel. Sånt må man nok leve med, er jeg redd.

Og været er altså tungt, virkelig tungt. Dette er uten tvil regnbygenes land. Skjønt i dag har det regnet nesten hele tiden. Det går nesten ikke en dag med skinnende sol og lette skyer uten at man på et eller annet tidspunkt står gjennomvåt og forbauset tilbake - etter nok et forbigående regnskyll. Jeg begynner så smått å bli vant til at man ikke kan gå ut uten å klamre seg til en paraply, klar til å foldes ut i tilfelle lynangrep.

Sigbjørn Obstfelder ligger begravd ikke så langt herfra, og jeg har en sterk mistanke om at noen av hans mest kjente dikt må være skrevet etter de mange overraskelsene man støter på her i byen. Han utbryter jo plutselig: "en dråpe!" - og etter hvert som han konstaterer at de mørke skyene samler seg: "her er så underlig". Dette utsagnet lever jo videre i engelsk språkdrakt siden midten av 50-tallet, da Danny Kaye var i byen og misforsto en smule - han trodde det var "så vidunderlig" ("Wonderful, wonderful Copenhagen..."). Og det er det jo også på sitt vis. I et annet dikt da Obstfelder synes å ha inntatt en både resignert og galgenhumoristisk holdning til det evig tilbakevendende regnværet, sier han: "tik tak, det regner i dag" - for det gjør det nemlig - uansett når man skulle finne på å lese diktet.

Men nok om det. Det blir sikkert fint i ferien - for da kommer vi til Norge. Eller er det noe som er gått meg av minnet? Jeg kan fjernt erindre noe om surklende slagstøvler og strie strømmer av kaldt vann i nakken og nedover ryggen på innsiden av regnfrakken - eller er det bare en vond drøm?

Jeg vil ønske god ferie til alle, og håper at vi ses igjen ganske snart.


© 2000 - 2025 Håkon Bergset


I N N H O L D S F O R T E G N E L S E
FORSIDEN