Portugals varme
(Juli 2011)
Lise og jeg var invitert til en 50-årsmarkering i Portugal noen dager i uke 29, og var ikke sene om å organisere en ukes utflukt i slutten av juli.
Vi startet med noen dager ute ved kysten (Lisboa (1), Cascais (2), Caboa da Roca (3) og Sintra (4)) før vi flyttet oss mot øst og opp i fjellene nær den spanske grensen (Évora (5), Assumar (6), Marvão (7), Estremoz (8) og Mora (9)). Det var i Assumar vi skulle være sammen med gode venner noen dager i den varme atmosfæren, både bokstavelig og i menneskelig forstand.
Men første stopp med leiebilen var Lisboa.
Lisboa
Praça do Comércio er en stor, kvadratisk plass flankert av tre nesten like langbygninger ut mot Tejo-elvens brede utløp. I bakgrunnen til høyre for rytterstatuen midt på plassen ser vi festningen Castelo São Jorge, hvor det er førsteklasses utsikt over det meste av byens sentrum.
Lisboas gamleby har en usedvanlig regelmessig karakter. Allehelgensdag 1755, 1. november, ble byen rammet av tre kraftige jordskjelv like etter hverandre, etterfulgt av en ødeleggende brann og en tsunami. Omkring
Her ser vi i motsatt retning. Gata er fylt av hyggelige fortausrestauranter.
I varmen (28-29 grader - blant de laveste dagtemperaturene vi opplevde disse dagene!) klatret vi opp til São Jorge-festningen, og tok byen i øyesyn der oppe fra. Foruten meg selv, knipset av Lise, ser vi byen under oss med Tejos utløp i Atlanterhavet og den imponerende 25. april-broen. Det er en hengebro med et spenn på 1012 meter. Den litt kortere enn Golden Gate-broen i San Francisco, og 29 år yngre, men stilen og fargen er den samme. Helt til venstre aner vi den 28 meter høye Kristus-statuen Christo Rei på sin 89 meter høye sokkel.
Et blikk på Praça do Comércio fra oven.
Her ser vi Rossio-plassen, og bakenfor den Rossio med statuen på den høye sokkelen. Bygningen øverst til høyre er São Carlos-teateret.
I en av gårdene satt en gitarist og ga til beste av klassisk spansk, portugisisk og brasiliansk musikk. I disse omgivelsene, hvor krig og beleiring har vært harde realiteter, bredte fred og harmoni seg fra et enkelt instrument.
Og i disse øyeblikk, hvor Lise og jeg satt og nøt veklangen og fordrageligheten, var Oslo og Utøya åsted for bombesprengning og skyterier. Vi fikk denne rystende og uvirkelige nyheten senere om kvelden.
Etter å ha nytt utsikten fra borgen, gikk vi ned i sentrum og satte bilen i bevegelse vestover, mot Cascais.
Cascais
Vårt hotell i Cascais, Hotel Baia, troner ved en av strendene ved byens sentrum.
Vi nøt byens sjarm og gledet oss over den vennlige og varme atmosfæren, som også fulgte oss overalt gjennom vårt ukelange opphold i Portugal. Allerede her opplevde vi den åpne dørs politikk, som blant annet ga seg uttrykk i at nær sagt alt vi hadde lyst til å se nærmere på, var åpent og hadde fri adgang.
Her ser vi fyrtårnet Farol de Santa Maria med tilhørende museum, en hvitskinnende utstillingspaviljong og en gammel rikmannsvilla som også inneholdt et kunstmuseum.
Portugiserne bruker keramiske fliser til mange ting, her som gateskilt.
Fyrtårnet Farol de Santa Maria er kledd med keramiske fliser hele veien opp - og så er det fri adgang opp til utkikksplatået.
Lise på vei opp de mange trappene, i fliselagte omgivelser.
Etter en liten vandretur mot vest er det forrevne klipper. Det er Atlanterhavet som åpner seg jo lenger mot vest og nordvest vi beveger oss.
Lise med praktvillaen til den rike O´Neill-familien, Conde Castro Guimarães, i bakgrunnen. Av historiske årsaker er det mange portugiske familier som bærer engelssklingende etternavn. Det henger sammen med tilblivelsen av den omfattende portvinsproduksjonen i landet, hvor engelske entrepernører slo seg ned i landet. Det er fri adgang i villaen.
Bygningen her, Casa de Santa Maria, inneholder et kunstmuseum. Åpne dører og fri adgang!
Skinnende hvite hus med malte kanter, fortrinnsvis gule, så vi mange steder på vår korte rundreise.
O´Neill-villaen likner mest et mindre slott.
Veggen bak fontenen ved inngangen har en praktfull flislagt dekorasjon.
Et gårdsrom med fontene i villaen.
Fra et av de høye værelsene kan vi skimte fyrtårnet gjennom ruglete vinduer.
Skulptur i den store parken som ligger opp mot O´Neills palé.
Det rosa kultursenteret i byen har fri adgang.
På en privat villa fant vi dette flisebildet av Pena-slottet ved byen Sintra. Dit har vi planlagt å reise.
Et skyggefullt tre med røde blomster i en ellers både lys og varm by.
Omgivelsene ved siden av hotellet vårt i Cascais.
Portugisiske broleggere har overskudd til å leke med mønstre. Vi så flere forskjellige løsninger rundt omkring, både i Lisboa og Cascais og andre steder.
Det fins så mange slags gjøglere som gjør ting man har sett mange ganger før. Men denne dama skilte seg ut; hun sto og svevde midt på gågata. En turist kneler og famler med en avis under føttene hennes for å se at hun ikke står på et eller annet usynlig.
Cabo da Roca
En ettermiddagsrundtur i bilen mot vest og nord og tilbake igjen bringer oss først til Cabo da Roca, det vestligste punkt på det europeiske fastland. Her aner vi fyrtårnet på klippen i disen.
Fyrtårnet troner høyt over havoverflaten.
Sintra
Litt inn fra kysten ligger byen Sintra, hvor de portugisiske kongene hadde en sommerresidens. Pena-slottet ligger på høyde langt over byen og flatlandet mot vest.
Fra den aller høyeste toppen av Pena-parken ser vi ned på selve slottet med de mange tårnene og framspringene. Her er arkitekturens mange deler hentet fra både europeiske, arabiske og kinesiske inspirasjonskilder. Partiet mellom det gule og det røde tårnet er i sin helhet kledd med blåhvite keramiske fliser. Bak slottet skimter vi det flate landskapet som streker seg vestover mot kysten.
Blåne bak blåne mot sørvest i ettermiddagsdis.
Lisboa
Den tredje dagen skulle vi mot Assumar i Alentejo-distriktet og møte dem vi skulle være sammen med noen dager. Ved Tejo-elvens utløp vest for Lisboas bykjerne ligger det bemerkelsesverdige Bélem-tårnet ute i vannet.
25. april-broen over utløpet av Tejo-elven. Den enorme Kristus-statuen Christo Rei på høyden i bakgrunnen.
Évora
Évora i innlandet, en mellomstasjon for oss som var på vej mot Assumar.
En romersk tempelruin står tilbake på plassen foran den kun noen århundrer gamle bygningen som i dag er et finere hotell.
Domkirkens tårn mellom tempelets søyler.
Hvit begyggelse med gule kanter er utbredt i Portugal.
Stor terrasse med en fantastisk baldakin.
Vi venter på formiddagsmaten.
Den mest bemerkelsesverdige severdigheten i Évora må nesten være Capelo dos Ossos, som er dekorert innvendig med kranier og andre beinrester etter munker som har levd og dødd i klosteret gjennom århundrene.
Hodeskaller på rekke og rad.
Ute i lyset og varmen har Lise fått en hatt til å beskytte skallen med.
Assumar
Vårt mål: Casas Novas i Assumar. Den store villaen med den flotte hagen hadde atskillige soveværelser med plass til 16 gjester.
Et lite utsnitt av dem vi tilbrakte noen deilige dager sammen med. I midten foran: Ida med Nicholas og mor Ellen, bak til venstre Mike med Amy og nevøen Andrew, som var kommet hele den lange veien fra New Zealand sammen med mor og mormor. Med Idas eldste bror med familie var vi i alt 14 personer.
Det var et statelig hus med mange fine detaljer. Grunnetasjen hadde tykke vegger og var sval selv etter en lang soldag hvor temperaturen ute tangerte 40 grader.
Velfortjente døsedager. Lise slapper av i villaens basseng.
Marvão
En dag tok vi en utflukt til fjelllandsbyen Marvão.
Lise vandrer opp en bratt gate. Husene er stadig hvite, men steinrammene omkring vinduer og dører er umalte.
Nesten øverst ligger denne kirken som nå fungerer som lokalmuseum, og på det høyeste punktet ligger festningen med utsikt i alle himmelretninger. Mange gamle hus har pusset og hvitkalket fasade, mens hjørnesteinene er blottlagt og bryter symmetrien og jevnheten i den hvite overflaten.
Utsikt fra festningen i østlig retning. Spania ligger like i bakgrunnen. Marvão er bygd på en gammel maurisk festning, oppkalt etter hærføreren Ibn Marwan som levde i siste halvdel av 800-tallet.
Nordvestlig retning.
Like under bymurene ligger et kloster majestetisk med utsikt over landskapet nedenfor.
Man kan vandre på middelalderens bymur omkring byen. Herfra ser man mange steder innover i byen fra andre vinkler. Jeg ble fascinert av gjenskinnet av solskinnet på fasadene på skyggesiden i denne stille gatestumpen.
Bakken hvor Lise gikk for litt siden.
Assumar
På veien tilbake til Assumar stoppet vi et øyeblikk ved denne korkplantasjen. Herfra observerte vi en flokk storker som hadde tilhold i nærheten.
Man har forsynt seg av korktreet.
Dagen for avreise for noen av oss. Chrissie og Andrew (nummer to og tre fra høyre) skal tilbake til New Zealand og Mike, Amy og Nicholas skal følge dem inn til Lisboa, mens farmor/mormor Nola helt til høyre blir noen dager til. Lise og jeg skal også til Lisboa, men har bedre tid, fordi flyet først tar av i morgen. Vi får følge av Ida, Ellen og Nola et stykke på veien, til Estremoz. Takk for noen vidunderlige dager, alle sammen!
Vi oppsøkte et par vingårder, men det var ikke omvisning noen av stedene.
Estremoz
Ellen, Nola, Lise og Ida foran et blåhvitt, fliskledd hus i Estremoz.
Estremoz´ hvite bebyggelse med svermer av svaler i luften.
Borgen troner over bebyggelsen.
Rødt og hvitt: Hvitkalkede hus med røde takstein.
En kirke inne på i borgens område.
Mora
På vei mot Lisboa hadde vi et kort opphold i den lille byen Mora. Her har de spent ut seil mellom husene for å gjøre gatene svalere å bevege seg rundt i.
Lisboa
Vi våknet den siste dagen i Lisboa på et hotellværelse med denne utsikten.
I hotellets lobby legger vi en slagplan for de siste timene i landet.
På torget foran hotellet kan vi se opp på et av dagens mål: Jerntårnet Elevador de Santa Justa, som rager opp helt til høyre i bildet.
Utsikt fra gangbroen over til utsiktsplattformene på tårnet.
Utsikt mot plassen ved hotellet. São Carlos-teateret for enden av plassen.
Borgen, Castelo São Jorge, hvor vi gikk omkring for snart en uke siden.
Den gotiske domkirken.
Meg på toppen.
Lise på vei ned. Det var en luftig fornemmelse å gå ned de smale smijernstrappene fra øverste utsiktsplattform.
En vakker, fliseutsmykket fasade.
Vår siste vandretur i Lisboa for denne gang gikk tvers over torget fra hotellet til holdeplassen for flybussen.
Herfra fikk vi et siste blikk av tårnet Elevador de Santa Justa med den fabelaktige utsikten - og fri adgang.
Fra venstre side i flyet var det god utsikt over byen da vi tok en æresrunde før kursen ble satte mot nord. Praça do Comércio helt til høyre, og Rossio-plassen nederst helt til venstre.
25. april-broen og Kristus-statuen på sørsiden av elveoset.
Broen i sin fulle lengde. Praça do Comércio helt øverst til høyre i bildet.
Før disen skjuler utsikten får vi en tydelig demonstrasjon av det regelmessige mønsteret i bydelen som ble anlagt etter det store jordskjelvet i 1755 i kontrast til bebyggelsen omkring borgen lenger til høyre i bildet.
Solnedgangens rosenrøde skyer sett fra oven.