Forkortet visitt i gamlelandet
(Juni 2024)
Omkring midten av juni var jeg på en ukes visitt i mitt gamle fedreland. Reisen gikk med ferge fra Hirtshals til Bergen, derfra via Vøringsfossen og overnatting på Geilo, før jeg ankom Oslo for noen dager. Og jeg seilte med ferge igjen på vei hjem, fra Oslo til København.
Egentlig skulle det vært en fjorten dagers reise, med en ukes rundtur på Nordvestlandet før Oslo-oppholdet. Men jeg ble forhindret i å reise i siste øyeblikk fordi det kom faretruende alarmer fra gassbrenneren i kjelleren. Service kunne jeg ikke få i tide til å nå fergen i Hirtshals om kvelden, men etter parlamentering med fergeselskapet fikk jeg omgjort dagens seilas til mandagen etter. Så jeg fikk kastet loss mandag 10. juni i stedet for 3. juni. Det er sånt som skjer. Det var maktpåliggende for meg at det ikke var noen fare med gassen mens jeg var vekk.
Søndag kveld tilbragte jeg i Århus etter å ha besøkt Tobias, Johanne og Theodor i Odense på veien. Fra Hotel Atlantic hadde jeg fin utsikt mot klokketårnet på Arne Jacobsens rådhus og Your rainbow panorama av Olafur Eliasson på toppen av kunstmuseet ARoS.
Etter en dags kjøring på småveier fra Århus til Hirtshals, hvor jeg av en eller annen grunn ikke tok noen bilder, kunne jeg installere meg i en kahytt forrest på MS Stavangerfjord med utsikt forover i tide til å se solnedgangen.
Fergen la til kai i Bergen ikke langt fra Vågen, så det var en smal sak å kaste et blikk på Bryggen og se opp til Fløyen. Et av funikular-togene var på vei ned mens jeg stod der.
Det ble en lynvisitt i Bergen, for jeg skulle være i Oslo neste dag, som opprinnelig planlagt. Så jeg kjørte hurtig østover mot Hardangervidda med stopp ved Vøringsfossen.
Jeg har sett Måbødalen og Vøringsfossen et antall ganger opp gjennom årene. Men siden mitt forrige besøk har man fjernet en del vegetasjon foran Fossli Hotell og bygd flere sikre utsiktsplattformer. Synet av fossen er blitt mye mer tilgjengelig. Og for første gang kunne jeg få hele fossen med på samme bilde, taket være min nyinnkjøpte supervidvinkel til kameraet. Den eneste ulempen er at landskapet ser mye flatere ut enn det egentlig er, særlig i bildets ytterkanter. Fjellsidene til høyre i bildet ser slik ut i virkeligheten:
Blant de nye innretningene for å gjøre fossen mer tilgjengelig, er denne gangbrua over det øvre av de to fossefallene som til sammen utgjør Vøringsfossen. Man skal nok ikke ha høydeskrekk hvis man vil bestige den. Ikke noe for meg!
Snøen lå stadig mange steder på Hardangervidda, og mange etablissementer åpner ikke før senere på året. Det viste seg å være vanskelig å finne et overnattingssted, så jeg endte på Geilo, hvor det er flere hoteller.
Den originale Gol Stavkirke står på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo, men man reiste en kopi i 1994 som kan ses på stedet i dag. Den er en del av Gordarike Familepark, som handler om middelalderen. Jeg var i all hast forbi og fikk knipset et par bilder.
Vel framme i Oslo hadde jeg gleden av å bo privat med Jon Gunnar og Sébastien som vertskap. Med base på Løren hadde jeg et godt utgangspunkt til diverse avtaler jeg hadde på programmet. Og så var det hyggelig både å begynne dagen med en kopp kaffe sammen og å komme hjem til en snakk sist på dagen.
Oslo har forandret seg ganske voldsomt siden jeg flyttet fra byen for snart 24 år siden. For hvert besøk gjennom disse årene har det skjedd nye ting her og der. Blant de nye tingene er hele området øst for Østbanen. Jeg har vært sterkt kritisk til det meste av det som har skjedd i dette området, men jeg blir mer og mer positivt stemt etter som tiden går. Nå synes jeg den brede Dronning Eufemias gate med trikken i midten er ganske flott, og jeg gleder meg over at det faktisk er lykkes å skape liv på gateplan i Barcode-området.
Jeg er meget imponert over det nye hovedbiblioteket til Deichman i Bjørvika. Det er godt å se at så mange flere hyllemeter med bøker enn før er tilgjengelig for publikum, og herlig å se at biblioteket er så godt besøkt.
Og fra vinduene høyt oppe i biblioteket har man utsikt til enda en ny perle i bybildet i Bjørvika. Herfra ser man tydelig hvordan Opera-bygningen er tilgjengelig på en unik måte, man kan vandre fritt oppå bygningen. Fantastisk arkitektonisk idé!
Men mine besøk i Oslo handler ikke om å være turist, men å forsøke å holde kontakten med familie og venner. Så også denne gang. Men det er alltid litt vanskelig for meg, for selv om jeg har flere avtaler om dagen under mine besøk, føler jeg alltid at det er mange jeg ikke har fått snakket med.
En av mine avtaler måtte utsettes på kort varsel, så jeg fikk et pusterom i dagsplanen. Det brukte jeg til å se meg om i byens utkanter. Her står jeg ved utsikten på vei opp til Ekeberg med den gamle Sjømannskolen til høyre og DFDS-fergen på vei ut i retning Frederikshavn og København. Nettopp i disse dagene kom nyheten om at DFDS har solgt denne tradisjonsrike fergeruten til Gotlandsbolaget. Hva kommer til å skje på lengre sikt?
På min utflukt la jeg også veien forbi Ulsrud og fikk et glimt av vannet. Mang en tur i Østmarka har startet her. Her har jeg ikke vært på veldig lenge, men det likner jo seg selv. Jeg krysset en bitteliten grense da jeg var her. Etter hofteoperasjonen i februar gikk jeg med to krykker i et par-tre uker, med én krykke i halvannen måned eller der omkring, og siden har jeg gått uten stokk av noe slag. Men jeg har passet på å gå på jevnt og mest mulig horisontalt underlag. Men nå tok jeg mine første skritt over stokk og stein på en sti for å prøve styrken i det venstre beinet. Bare en kort-kort tur, om det overhodet kan kalles en tur. Men det gikk godt. Det går bedre og bedre dag for dag, som man sier!
Og med disse ordene slutter jeg dette reisebrevet fra årets (første) besøk i gamlelandet. Jeg fikk snakket med noen, men det var enda flere som jeg ikke møtte. Jeg lover å komme igjen snart, og vil prøve å se flere. Takk til dere som jeg møtte! Og en stor takk til Jon Gunnar og Sébastien, som både var hyggelig vertskap i Oslo og reisefølge på danskebåten, og like hyggelige gjester i Rødovre før de satte kursen hjemover mot Bretagne!
Sammen med Kjersti og Terje i deres sommerhus i Høve. Tre gode kollegaer fra Kunnskapsforlaget og to ektemenn.
Og et siste blikk nedover Måbødalen og veien fra Bergen.