Streiftog i vest
(November/desember 2012)
Vi hadde egentlig planer om å ikke reise utenlands i år, fordi vi ville prøve å ha vår nye hytte som fast tilholdssted for all vår fritid, men her mot slutten av året syntes vi at vi fortjente å lufte vingene under andre himmelstrøk likevel. I lengre tid har vi hatt et ønske om å se de tidligere danske besittelsene i Karibien, De Dansk-Vestindiske Øer, og nå mente vi at tiden var inne. Bildet over er fra Frederiksted på St. Croix, som vi besøkte mot slutten av cruiset.
De tre siste årene har vi brukt en av våre ferieuker på å la oss transportere behagelig fra sted til sted i Middelhavet med skip, og vi synes at vi også i år hadde gjort oss fortjent til å bli gjort krus på en ukes tid. Denne gang valgte vi altså Karibien, med start og slutt i den sist ankomne staten i De Forente Stater, Puerto Rico.
Sør for Florida og øst for Cuba, Haiti og Den dominikanske republikk ligger Puerto Rico. Tiden i Miami er seks timer etter vår. Når man flytter seg østover fra Florida til De karibiske øyer, skal klokka en time tilbake; tidsforskjellen er her fem timer.
Fra San Juan på Puerto Rico gikk ferden til Øya St. Thomas (lengst mot nord), som tilhørte Danmark fram til 1917 og som nå er en del av USA, St. Lucia (lengst mot sør), Guadeloupe, Antigua og St. Croix, tettest på Puerto Rico og med samme historie i nyere tid som St. Thomas. St. Lucia og antigua er i dag selvstendige stater, mens Guadeloupe er den del av Frankrike.
Første dag: Fly for alle pengene
Vi fløy med British Airways til Miami via London. Den siste etappen varte varte i omkring ti timer. Klokka skulle skrus tilbake med seks timer.
Vi bodde i 14. etasje på et hotell midt i et skyskraper-område. Hotellet framsto for oss som litt gammeldags. Det var nesten så man ventet å se Columbo komme spaserende hvert øyeblikk. Det var den store festhelgen i forbindelse med Thanksgiving, så det var liv og røre på hotellet og kalkun i forskjellige former på menyen.
Andre dag: Miami
Selv om det var midt i Thanksgiving, var det muzak i frokostrestauranten med julemusikk for alle pengene. Vi spiste godt og la ut på en lengre vandretur inne fra skyskrapermiljøet og ut til South Beach-området.
Skyskrapere ved strandpromenaden ikke langt fra hotellet.
På vei ut på stranden ved South Beach. Skyggen som stakittet ned til stranden kaster er helt ubetydelig i forhold til skyskrapernes.
Sandstrand og blå bølger så langt øyet rekker.
Den avlange halvøya som Miami Beach og South Beach ligger på, er preget av arkitektur fra mellomkrigstiden. Det blir ofte kalt art deco-området, og det bugner av flotte eksempler på denne byggestilen.
Lincoln Road, en populær gågate med butikker og restauranter.
Vi tilbrakte det meste av dagen i området hvor bebyggelsen hadde moderate dimensjoner og veien til strand og lys var kort. Da mørket hadde lagt seg, unnet vi oss en drink som vi hadde observert på fortausrestaurantene. Her sitter vi med hver vår appelsinbaserte forfriskning på nesten en liter.
Nattlig utsikt fra vårt hotellværelse i 14. etasje.
Tredje dag: Puerto Rico - ankomst og avreise
Vi skulle tidlig opp for å nå flyet til San Juan, hovedstaden i Purtoe Rico. Det var stadig mørkt i gatene, men av himmelen mellom skyskraperne kan vi se at det ville ha vært lyst hvis husene ikke var så høye.
Det tar omkring to og en halv time å fly fra Miami til San Juan. Da vi nå forflyttet oss i sørøstlig retning, skulle klokka skulle fram igjen med en time. Det er fem timers forskjell fra sentraleuropeisk tid.
Vi seilte først 20:30, og rakk å se San Juan mørkne.
Fjerde dag: Charlotte Amalie på St. Thomas
Første landligge var ved byen Charlotte Amalie, oppkalt etter Christian Vs dronning. Byen er ikke stor; den har omkring
St. Thomas var den første av de tre øyene som kom under dansk styre, i 1672. Overtakelsesseremonien i 1917 ble holdt foran bygningen til venstre i bildet.
Bilene kjører på venstre side, men har også rattet på venstre side, som hos oss.
Som København har også Charlotte Amalie sin lille havfrue.
Fort Christian ble bygd i 1680.
Mange av gatene i byen bærer fremdeles danske navn, noen ganger i kombinasjon med engelske navn som betyr helt andre ting. Men Ny Gade er i alle fall Ny Gade.
Tværgade blir til Tvaer Gade.
En gang ble "prins" stavet som "prinds". Men når man ikke kjenner det danske språk, og enda mindre hvordan det var før i tiden, er det fort gjort å plassere d-en på galt sted.
I Krystal Gade - noen ganger stavet som Crystal Gade - ligger den nest eldste synagogen på den vestlige halvkule. Den er fra 1833, samme år som synagogen i København - som også der ligger i Krystalgade. Det kan umulig skyldes en tilfeldighet...
Synagogen
Krystal Gade
En ting som slår en når man kommer fra det nøkterne nord, er bruken av farger, for eksempel på husene. Og det skulle bli mye mer fargerikt enn dette.
Før vi forlot Charlotte Amalie, hadde vi en hvil i en park like ved markedet, og her troner fremdeles kong Christian IX, den tredje siste danske kongen som var overhode for De dansk-vestindiske øer.
Med kort avstand til båten unnet vi oss en ekstra rast og smakte på det lokale ølet. I hvert fall var ølet fra Karibien, og navnet var Carib. Ved en misforståelse fikk vi ikke kun én flaske hver, men et spann med fem åpnede flasker. Og veloppdragne som vi er, drakk vi opp det hele - av plastikkrus.
Femte dag: Til havs
Som før var det Royal Caribbean som fikk æren av å ha oss om bord, og denne gang var det et noe mindre skip enn på de forrige reisene, Brilliance of the Seas. Bildet over er fra landligge ved St. Croix senere på seilasen. Vår lugar er litt foran midtskips like over livbåtene.
I år spiste vi middag hver kveld med åtte amerikanere fra tre forskjellige steder i det store landet.
Sola går ned omkring 17:30 ved overgangen mellom november og desember på disse breddegrader. Vårt sørligste bestemmelsessted, St. Lucia (i morgen) ligger omtrent ved 14. breddegrad.
Sjette dag: Castries på St. Lucia
St. Lucia ble selvstendig stat i 1979. Før dette, helt fra 1600-tallet, kjempet England og Frankrike om å ha makten på øya, og dette skiftet 14 ganger, inntil engelskmennene gikk seirende ut av duellen i 1814. Slaveriet ble avskaffet i 1838, og
Her er det også venstrekjøring, nå med rattet til høyre.
Den lokale valuta heter dollar. Vi betalte fem amerikanske dollar for fofriskninger i en butikk, og fikk igjen åtte (men det var altså av de lokale...).
Vi passerte en skole hvor undervisningen nærmest foregikk for åpne dører.
Etter å ha gått omkring i den lille byen, kom vi til denne stranda, som vi hadde helt for oss selv. Vi fikk et herlig bad i det godt varme vannet.
Kirkegården ved havet. Erosjonen fra havet gjør at de ytterste gravene sakte men sikkert blir vasket bort.
Fiskebåten "Where The Boys Are". Mange av småbåtene vi så hadde lange navn, ofte i form av bibelvers.
Utsikt mot byen fra skipet før avgang.
Vi passerte flyplassen på vei ut med skipet. Den er bygd for en- og tomotors propellfly. Bak flyplassen og til venstre ligger vår nesten helt private badestrand.
Heiser og trapper i en sentral det av skipet.
Oss to i takspeil i baren før middag.
Kelnerne synger for oss. Eller som de selv sa: Forsøker å synge for oss. Restauranten går over to etasjer, og våre flittige hjelpere ved bordene fyller hele trappen mellom etasjene. Vår hovedkelner var fra Filippinene, og assistentkelneren fra Peru.
Syvende dag: Pointe-à-Pitre i Guadeloupe
Guadeloupe er en del av Frankrike, og til forskjell fra de andre øyene vi besøkte, ble det snakket fransk. Valutaen er euro, noe våre amerikanske bordfeller omtalte som "deres lokale valuta". Man kjører på høyre av side av veien.
Guadeloupe ønsker velkommen, bienvenue, kontan wè zot!
Kryddermarkedet
Fiskemarkedet
Gatemusikantene var mer interessante å høre på enn de fleste som står langs Strøget. Det var ingen tvil om at vi var i reggae-land!
Utstillingsdukker med forskjellige uttrykk. Den eneste hanen i hurven ser litt grå og trist ut, synes jeg.
Kirken. Vi fikk høre organisten øve seg på Kyrie-satsen av Faurés requiem.
Utstillingsdukke med tradisjonelt tøy; fest og farger!
Byen sett fra skipet før avgang.
Åttende dag: St. John´s i Antigua
Antigua ble oppdaget av Columbus på hans annen reise, og han oppkalte øya etter kirken Santa María de Antigua i Sevilla. Antigua og Barbuda ble selvstendig stat i 1981. Også her kjempet engelskmennene og franskmennene om herredømmet, men øyene har for det meste på engelske hender. Slaveriet ble forbudt i 1834.
Her kjører man igjen på venstre side av veien, nå med høyreratt.
En mann hviler ut, sovende på en grav.
Skoleklasse på museet.
Utsikt fra skipet. Kirken bakerst og museet midt på bildet, den grå bygningen ved den runde kuppelen.
Ny form for leketøj.
Fregattfugler kretset bak skipet da vi startet utselingen.
Et ensomt lasteskip og en regnbyge i horisonten.
Niende dag: To "danske byer" på St. Croix
Fort Frederik i byen Frederiksted, hvor skipet vårt lå denne dagen. St. Croix var den siste av øyene som kom under dansk styre. Det danske Vestindisk-guineisk Kompagni kjøpte øya av Frankrike i 1733.
To danske graver. Den til høyre er graven til Peter von Scholtens bror Frederik.
Vi har forflyttet oss til øyas hovedby, Christiansted. Hotel Caravelle ønsker velkommen på dansk, og har malt en stram tivoligardist ved inngangen.
Strand Gade. Gateskiltet har selskap av et fantasifullt skilt for en dameundertøysforretning.
Frederik VIs monogram på kirken fra 1830.
Compagniets Gade.
Fort Christian.
Fort Christian kunne beskytte byen mot skip som klarte å forsere grunnen like utenfor.
King Christian Hotel.
Angry Nates har menyer blant annet på dansk og fish and chips.
Tilbake i Frederiksted. Fort Frederik ble bygd i 1760. Det var på dette stedet opphevelsen av slaveriet ble forkynt i 1848. Guvernør Peter von Scholten hadde i mange år kjempet for frigivelse av slavene, men ble motarbeidet av plantasjeeierne. Etter et opprør blant slavene, bekjentgjorde von Scholten at enhver person på De Dansk-Vestindiske Øer fra denne dag, 3. juli 1848, kunne anse seg som frie mennesker.
Danmark skal ha vært det første landet i verden som anerkjente den nye staten USA i 1776. Dette ble markert med en salutt herfra.
Kopi av sjekken på 25 millioner dollar som USA betalte for det tre danske Jomfruøyene.
Ved mahognibordet med drikkevarene.
Fort Frederik.
Pelikan på taket av losens båt før avgang.
Tiende dag: Tilbake i Puerto Rico
Man er ikke tilbakeholdne med fargene i San Juan.
Den eldste av to festninger ved byen, Castillo San Felipe del Morro. Den forsvarte med suksess de spanske interessene i området mot engelskmenn, franskmenn, nederlendere og sjørøvere i 350 år - men måtte gi seg for overmakten under den spansk-amerikanske krig i 1898. Etter dette er Puerto Rico en del av USA.
Bølgene slår inn fra nord. Vi fikk en svalende regnbyge.
Festningen og innseilingen til havnen sett fra promenaden langs stranden
Restaurant Barrachina, hvor vi oppbevarte bagasjen denne dagen - og hvor de oppfant piña colada i 1963.
Varme og fornøyde med alt sammen nyter vi stedets svalende spesialitet før vi finner byens langsomste taxi ut til lufthavnen.
Ellevte dag: Hjem igjen
Vi fløy med Iberia via Madrid og sto hjemme på dørstokken i et snøhvitt København ganske presis 17:00. Litt av en kontrast mellom 38 grader pluss og én minus!