Høstferie i Paris
(Oktober 2004)
Eiffeltårnet som vi så det den siste kvelden. |
Uke 42 er den sedvanlige skoleferieuka om høsten her i København, og i år tilbrakte vi fire denne uka i Paris. Etter en sommerferie som ble en hel del billigere enn vi hadde regnet med, bestilte vi fly og hotell allerede i august. Hotellet fant vi på nettet, og beliggenheten lovte det beste: Adressen var Rue Tilsitt, som er en av de halvsirkelformede gatene som ligger like ved Triumfbuen. Vi kom til å ha den belgiske ambassaden mellom oss og Triumfbuen, nesten diametralt motsatt av Avenue des Champs-Elysées. Bedre kan det neppe bli!
Helt siden min Interrail-tid har Paris stått for meg som noe helt spesielt, og jeg var innom byen på hver eneste av rundturene den gang, og hver gang fikk jeg denne underlige bekreftelsen på å være på det helt rette sted. Et besøk i byen i 1998 bidro dessverre til å rive Paris ned fra denne pidestallen, jeg syntes byen på de nærmere 20 årene hadde fallert, blitt slitt, neglisjert, og på en underlig måte blitt trangere og mindre storslagen. Denne høstlige turen sammen med mine tre familiemedlemmer ga meg på nytt en fornemmelse av at Paris er noe spesielt, selv om jeg etter hvert er blitt omtrent like forgapt i Wien som jeg en gang var i Paris.
Det faller seg slik at begge drengene har fransk som annet fremmedspråk på skolen, så det kan være at vi skal pleie det franske litt ekstra i årene som kommer. Og jeg har en fornemmelse av at dette, deres første besøk i denne byen, ble en god opplevelse for dem. I hvert fall hadde vi noen deilige dager hvor vi var ganske aktive og fikk sett mye av denne vidunderlige byen.
Jeg blir nødt til å lage en liten oppramsing av ting vi så i løpet av uka vi var i byen: Eiffeltårnet (vi gikk opp til nederste platå og tok heisen videre til topps), Tour Montpatnasse, La Grande Arche i Défense-bydelen, Triumfbuen (vi dyrket en svakhet for tårn, som man kan forstå), Popmpidou-senteret, Pêre Lachaise-kirkegården, kloakkene, Latinerkvarteret, Louvre, Musée d'Orsay, Notre Dame, Les halles, Avenue des Champs-Elysées, metroen og mange andre ting. Blant annet fant vi en "stamrestaurant" ved Champs-Elysées, like ved Triumfbuen, en døgnåpen restaurant med travle kelnere og utsøkt mat.
Det hører med til historien at hjemreisen ble nokså annerledes enn vi hadde planlagt. Vår vane tro hadde vi bestilt så vel flybillet som hotell i god tid, så det hele var egentlig i boks i lang tid. Hotellet var bestilt inntil fredag, og flyreisen hjem var bestilt den selvsamme fredag. Men vi var så godt i gang med å være gjester i denne fantastiske byen at vi rent glemte når vi skulle reisen hjem igjen. Fredagen opprant, og rengjøringspersonalet, som ellers hadde holdt seg dikré i bakgrunnen, banket på døra flere ganger og lurte på om de kunne komme til. Jeg satt på en internett-kafé da Lise ringte og sa at hotellverten hevdet at hotellet kun var bestilt til og med fredag. Jeg sjekket opp gamle e-postmeldinger og kunne konstatere at verten hadde rett. Så jeg gikk tilbake til hotellet og fikk ordnet det sånn med verten at vi kunne bli en natt til på de samme gunstige vilkår som vi hadde hatt dagene før. Men Lise dukket snart opp i resepsjonen og påpekte at hotell og fly sin tid var blitt bestilt til samme dag, så vi hadde muligens et problem til.
Og ganske riktig: På det tidspunkt da vi sto resepsjonen, var det omkring fem minutter til flyet lettet fra Charles de Gaulle-flyplassen. Det kunne vi ikke nå, det kunne enhver forstå. Hotellverten var så vennlig å ringe til Air France og forklare situasjonen, og han var nesten brydd over å fortelle oss at vi måtte betale full pris for nye billetter. Sånn er det jo ofte med rabattbilletter, de kan ikke ombestilles. Vi ble anbefalt å oppsøke Air Frances kontor ved Operaen, og Lise og jeg strente av gårde mens drengene fikk beskjed om at de kunne få drunte lenger - enda lenger, må man visst si. I stedet for å ta metroen, gikk vi, eller småløp, til flyselskapets kontor, der de var så vennlige å la oss ombestille billettene til en overkommelig tilleggspris. Problemet var bare at neste avgang som de kunne bestille var på tirsdag, og drengene skulle jo i skole. De foreslo at vi skulle dra ut til flyplassen og satse på sjansebillett. Men vi vurderte at sannsynligheten for at alle fire kunne komme med var lik null, og vi fant ut at det var to sikkerhetsnett til: tog og leiebil. Så vi strente videre...
Vi strente nærmere bestemt til Gare du Nord for å høre om det var mulig ta toget til København så vi kunne være i København i løpet av søndagen. Etter lang køståing viste det seg at det var plass til oss i et nattogg med couchette natt til søndag, men prisen var jo i en helt annen divisjon enn hvis vi hadde bestilt f.eks. en uke i forveien, nærmere 10 000 kroner ekstra kom denne natta på hotellet og togreisen til å koste oss. Jeg forsøkte å oppmuntre de andre ved å si at tog er en mer verdig reisemåte enn fly, men stemningen var mer for fly - tog hadde drengene reist med så det monnet. Men nå hadde vi altså togbillett og hotellværelse til en dag ekstra.
Vi fikk en riktig god bonus-dag i Paris. Det var denne dagen vi var i Latinerkvarteret, vi beså Musée d'Orsay, og ikke minst fikk vi se Eiffel-tårnet i mørket. På en måte ble det en fullendelse av sirkelen, da nettopp Eiffel-tårnet var det første vi så da ferieuka begynte.
Vi hadde all verdens tid da vi ankom Gare du Nord lørdag kveld, og tenkte at vi skulle slå i hjel litt tid ved å spise på jernbanerestauranten. Dessverre for oss - men sikkert hensiktsmessig for de fleste reisende - hadde de en målsetting om at måltidet skulle være bestilt, fortært og betalt innen en halvtime. De levde opp til målsettingen, så vi måtte finne på andre ting for å hale ut tida til toget gikk. Langt om lenge kunne vi innta våre primitive liggeplasser, sammen med en enslig polsk mor og hennes mindreårige, litt engstelige datter, i vår seksmannskupé, og med et større antall feststemte togreisende i de tilstøtende kupeer. Men reisen var fin, den, og vi ankom København etter et togskifte i Hamburg i ganske god stil søndag ettermiddag, klare til å gå i skole og på jobb (for dem av oss som hadde en sådan) mandag morgen, etter en fin uke i byenes by, Paris.
