Håkons gode sider

Gjensyn med Kreta

(2006)

I september i år var det nesten nøyaktig 20 år siden sist jeg var på Kreta. Den gang i 1986 var vi en hel gjeng som holdt hverandre stevne på Kreta for å feire at de fleste av oss rundet tredve år, en skummel alder! I år var Lise og jeg der sammen, bare vi to.

Ettersom vi nå har fått oss hus med hage som vi ønsker å oppleve om sommeren, og drengene også har ytret ønske om å være mer hjemme i ferien og å kunne gjøre andre ting, ville Lise og jeg i år forsøke å ta en kortere ferie om sommeren og foreta en reise en stund etter sommerferien. Valget falt på Kreta i begynnelsen av september.

Vi leide oss inn på et hotell i Geranis vest for Chania vest på Kreta. Her nøt vi tilværelsen i en noe spartansk utstyrt leilighet med terrasse og en smule havutsikt. Lyden av bølgene mot stranden var en vedvarende fryd for øret. Et par av nettene dro vi madrassen ut på terrassen og sov under åpen, stjernebesatt himmel med beroligende bølger som akkompagnement. Ovenfor ser vi en snei av de gule småhusene som vårt hotell består av til venstre og nabohotellets noe lysere husfasader i bakgrunnen.

Vi tok oss tid til å leve langsomt, og brukte noe av den avstressende atmosfæren til å lese på terrassen. Her inntar Lise ei bok av Kirsten Thorup, og jeg nyter boka Hundehoved av den unge forfatteren Morten Ramsland. Den er blitt uhyre populær her i Danmark. For meg var det en ekstra kvalitet ved boka at mye av handlingen er lagt til Norge.

Fra stranden ved hotellet hadde vi god utsikt mot halvøya Onihas, som på bildet over ses svevende i varmedisen.

Vår første utflukt i leiebilen, som vi hadde hele uka, var på Onihas-halvøya. Her stanset vi og spiste på en taverna i landsbyen Afrata. Opp en trapp, under et tak og bak et veritabelt grønnsvær og blomsterflor, var vi de eneste gjestene utenom familien, som var samlet til søndagsmiddag, og ble vartet opp mer som gjester enn som fremmede omstreifere. Vi ble budt på vin og nygrillede spesialiteter som kokken absolutt mente at vi måtte smake, og måtte skåle med familien anført av familieoverhodet og kokken.

Mandag var vi i Chania og tilbrakte noen hyggelige timer sammen med Lises tidligere kollega Lisbeth og hennes mann Jørgen.

Chania er en etter kretiske forhold stor by, og er som mange større greske byer preget av trange gater med mye livlig trafikk. Byen er vokst opp omkring den gamle venetianske havna, som på bildet ses i forgunnen til høyre. Atmosfæren her er like mye italiensk som gresk.

Vi brukte en hel del tid til rekreasjon i nærområdene, og smakte både på sola og havvannet like utenfor stuedøra, men noen av dagene fartet vi omkring, og særlig fikk vi noen flotte turer i fjellene i området. Her ser vi en av de mange små landsbyene som ligger spredt omkring i fjellene blant umåtelige skoger av oliventrær.

På flere av turene kom vi i nærkontakt med geiter. De er av en mer adstadig og mindre nysgjerrig type enn dem vi finner i de norske fjellene.

Som så mange steder i Hellas fins det en rekke klostre som man kan besøke og beundre. Her ser vi et par detaljer fra Tzangaroloi-klosteret ikke langt fra flyplassen ved Chania. I klosteret får man fort fornemmelsen av at klokka har stått stille i lang tid, om man ser bort fra den prangende blå Pepsi-automaten ved inngangen og de diskré plasserte overvåkningskameraene inne i kirken.

På sørkysten ligger den lille badebyen Paleochora, som vi besøkte etter en luftig tur over fjellet i bilen. Det var en riktig varm dag, og vi søkte en skyggefull fiskerestaurant for vårt lunsjmåltid. Her kunne vi selv velge den fisken som skulle tilberedes for oss, og valget falt på en eksotisk utseende fisk som vi begge dessverre har glemt navnet på. Her kunne vi også iaktta den ellers så typiske greske fargeskalaen i hvitt og blått som er mindre framherskende på Kreta enn i resten av Hellas.

Vi har vært litt uheldige med hjemreisene på et par av våre ferier, og ingenting slår hjemreisen fra Paris høsten 2004. Denne gang begynte det med at flyet fra København som vi skulle reise med, kom for sent, og vi måtte vente en drøy stund uten den aller minste informasjon. Avgangshallen ble fylt av mer og mer mennesker, men tilsynelatende var det ingen som slapp ut igjen, og etter hvert ble det utrolig trangt og varmt. Vel inne i flyet så alt godt ut, inntil en av passasjerene, en eldre mann tre rader foran oss, fikk et anfall og rallet og ristet, og skapte atskillig røre om bord. Tilfeldigvis - og heldigvis - var det en ambulansemann og to sykepleiere om bord som kunne hjelpe til. Det hele roet seg, men mannen fikk snart et nytt anfall, og kapteinen fikk ordnet med mellomlanding i Budapest, der mannen og hans kone ble tatt hånd om. Vi håper at det hele gikk bra til slutt. Flyet skulle landet ca. 00.30, men vi ankom nærmere fire timer forsinket. På Kastrup var det nattestille med redusert bemanning, og vi måtte vente i lang tid, syntes i hvert fall vi i flyet, for å bli tatt imot. Men Lise og jeg var skjønt enige om at det hadde vært en fin tur.

I N N H O L D S F O R T E G N E L S E
FORSIDEN Om
ÅRGANGER



▶ haakon@bergset.dk | ▼ Skriv ut  ▲ Til toppen  © 2000 - 2019 Håkon Bergset
☰ Innholdsfortegnelse Håkons gode sider | Gjensyn med Kreta (2006)