Håkons gode sider

Gatelangs i London

(2006)

I forbindelse med IPEX-messen i Brimingham i slutten av april tok jeg noen dager fri og gjenså London og fikk en ganske tiltrengt avkopling. Det ble noen deilige dager med mye vandring og gjensyn med steder jeg ikke har sett på lang tid. Det ble også noen nye ting jeg fikk se; London er jo en enorm by, og det er alltid en hel masse man ikke har sett på sine tidligere besøk.

Royal Albert Hall og de utallige drosjene var blant de første tingene som fortalte at jeg var i London. De står for det tilsynelatende uforanderlige ved byen, og i en tid som vår er det deilig å oppleve at det fins noe som ikke forandrer seg hele tiden.

I fire dager bodde jeg like ved High Street Kensington og hadde Hyde Park og Kensington Gardens i nærheten. Det var på mine vandringer her at jeg oppdaget den norske ambassaden, som stadig ligger i huset der Kong Haakon 7 ledet landets regjering i de fem årene med tysk okkupasjon. Det er litt underlig å tenke på at London faktisk var Norges hovedstad i nesten fem år.

Med buss, bane, drosjer og til fots kom jeg vidt omkring, også til Tower of London, som er blant de eldste byggverk i byen. Borgen ble påbegynt i 1066, men er i dag omgitt av moderne bygninger, selv helt tett på står moderne kontorbygg med blanke glassfasader. Om man står ute på Tower Bridge for å få et overblikk over den gamle borgen, kan man ikke unngå å se Swiss Re Building, den sigarformede skyskraperen som rager opp over de andre høyhusene i kontorstrøkene lenger vekk fra Themsen. Jeg var helt borte ved bygningen for å ta den i øyesyn, og den er virkelig fascinerende. Innbyggerne i London har vært vant til - som så mange av oss - at nyere arkitektur altfor ofte er heslig, og jeg overhørte en nærmest forbauset replikk fra en ung dame som var der sammen med kjæresten sin: "I kind of like it!"

Blant Londons mange nyere innretninger er nok The London Eye den mest berømte. Det er verdens største pariserhjul, og man får et utrolig overblikk over byen. Det ligger like ved Themsen, nær Parlamentet, og man får se dette og Westminster Abbey fra oven. På samme måte opdager man Buckingham Palace inne i St. James' Park. The London Eye drives av British Airways, og beskjedene man får over høyttaleranlegget i gondolene kan få en til å tro at man skal ut og fly.

Det siste døgnet i London, etter besøket i Birmingham, bodde jeg som nabo til Tower bridge. Det var i løpet av den siste dagen at jeg endelig så Samuel Johnsons hus, spiste på hans stamsted, Ye Olde Cheshire Cheese (jeg oppdaget for sent at deres sagnomsuste pudding selvfølgelig for en stor del besto av innmat), og så klokketårnet til St. Mary Le Bow.

Man blir jo både sulten og tørst av å vandre gatelangs på denne måten, og da er det jo godt at det fins så mange puber der man kan få tilfredsstilt disse behovene i tillegg til å sitte ned og la beina hvile et øyeblikk. Like ved Kensington Gardens var jeg flere ganger innom The Prince of Wales, og jeg fikk med meg Dirty Dick og flere mindre kjente steder. Stedet med det mest bisarre navnet må vel likevel være The Hung Drawn and Quartered. Men ølet kan være godt alle steder.

Jeg droppet frokosten på hotellene, fordi jeg ville ut i byen og spise skikkelig engelsk frokost. Men blant de tingene som ikke er så enkelt lenger, er å finne en engelsk restaurant der de serverer engelsk frokost. Så jeg endte stort sett i italienske restauranter, men frokosten de serverte var godt gammeldags engelsk. Et av stedene spilte de italiensk populærmusikk, kun en gang hørte jeg noe annet - det var da jeg dro kjensel på Lisa Ekdals "En saga". Jeg spiste middag en kveld sammen med en svensk bekjent som har bosatt seg i London, og jeg ba ham om å finne en god engelsk restaurant, men han sa at det var en selvmottsigelse. Så spurte jeg om han kjente noen engelske restauranter, og han måtte bekjenne at de var vanskelige å finne. Men det lyktes meg da å spise "bangers and mash" på en tradisjonell pub en dag, og selv fish and chips klarte jeg å oppdrive - i en grillbar som i hovedsak hadde kebab på menyen.

Utsikten fra London Bridge mot City. Og enda en gang er Swiss Re Building med på bildet som en annen linselus. Nedenfor ses den nye varianten av London-drosjene i en kø av gamle, sorte drosjer.

I N N H O L D S F O R T E G N E L S E
FORSIDEN Om
ÅRGANGER



▶ haakon@bergset.dk | ▼ Skriv ut  ▲ Til toppen  © 2000 - 2019 Håkon Bergset
☰ Innholdsfortegnelse Håkons gode sider | Gatelangs i London (2006)