Håkons gode sider

Operabesøk i Oslo

(2009)

Opplevelser som julegave er en fin ting. I fjor fikk jeg av Lise en langhelg i Roma (se her), og i år en aften i operaen i Oslo. 7. februar opplevde vi Flaggermusen etter en overfart fra København med DFDS.

Det er ellers ikke så enkelt å få billetter til operaforestillinger i Operaen. I inneværende sesong ser det ut til å være to muligheter: Carmen og Elektra. På hjemmesiden står også Maskeballet oppført, men for å oppleve den skal man reise til Kristiansund. Ellers er det opera for barn, balletter og konserter. men ikke særlig mye opera etter min mening.

Det var en flott - og litt selsom opplevelse - å være i den nye operaen for første gang. Huset er fantastisk! Og salen virker intim, ikke minst på grunn av materialene og fargene. Men oppsetningen var etter min mening litt merkelig.

De som har ansvaret for oppsetningen synes åpenbart ikke at Johann Strauss den yngres musikk er nok, så de har flettet inn diverse andre ting i tillegg. I første akt ble det sagt at "menneskeheten er verneverdig", en dveling ved navnet Verdi, og et par strofer av La donna e mobile. Men enda mer merkelig ble det i fengselsscenen. Frosch-figuren hadde fått et ubegripelig stort spillerom, og jeg følte meg hensatt til en krysning mellom sirkus og revy, med urgamle komiske innslag som å sparke til den hatten man bøyer seg ned for å plukke opp fra gulvet. Frosch skulle være pussa, og snublet en gang så det så ut som om han skulle falle ned fra scenen, etterfulgt av replikken: "Vart de skræmt no?" - vill jubel i salen, sukk! På et tidspunkt utbredte Frosch seg om at han egentlig var sanger, og at han drømte om bare én gang å synge fra kalif-rollen (Calaf - et litt billig ordspill etter min mening) fra Turandot, og orkesteret spilte så opp og koret sang fra bak scenen, og så fikk vi høre de siste, smektende 30 sekunder av Nessum dorma. Lenger ute i denne talte sekvensen, hvor pausen fra Strauss' musikk hadde vart virkelig lenge, kom en av rollefigurene inn med trekkspill og begynte på "Når kastanjene blomstrer...".


(Pressebilder fra Operaen)

Ikke underlig at Torhild Carlsen vender seg bort! Hun gjorde en strålende innsats, men kjempet en håpløs kamp mot sirkusklovner.

Resultatet av klovnestrekene ble at Frosch fikk enorm jubel under applausen, mens stykkets egentlige hovedroller kun fikk alminnelig bifall. Det kan ikke være greit å være sanger i et operahus som setter opp relativt få operaer, og hvor de som er der framstår som vaudeviller. Publikum tror at de har vært på revy eller sirkus når de har vært der.

Vi bodde i 11. etasje på Hotell Viking, eller som det heter nå: Clarion Hotel Royal Christiania. Herfra var det god utsikt, både mot Jernbanetorget og videre sørover, og langs Schweigaardsgate mot øst. Det vil si, sikten var ikke så god, fordi det var tett snøvær mye av tiden. På bildet over kan vi så vidt skimte Operaen bak den gamle Østbane-stasjonen, mens samme motiv tatt på midt på natta (litt over halv fire) i klarere vær viser litt mer av omgivelsene.

Her kan vi til og med se Sjømannsskolen lyse opp i bakgrunnen. Grunnen til at jeg fikk tatt bilde halv fire om natta, er at den rølpe- og fyllekultur som stjal showet under Flaggermusen, utspant seg i fri dressur langt nede under vårt åpne vindu på hotellet. Etter å ha blitt vekket av stadig mer uartikulerte rop, måtte jeg til pers og lukke vinduet.

Mot sør - litt tidligere på natta - ser vi Havnelageret lyse opp i bakgrunnen, og i høyre del av bildet ser vi Skippergatas opplyste fasader strekke seg innover i bildet.

Schweigaardsgate er ikke min kopp te, for å bruke et fremmed uttrykk. SAS-hotellet og Postgirobygget hører ikke hjemme i Oslo, og de golde, avvisende fasadene er bare ikke i harmoni med Oslos karakter ellers.

Men jeg må likevel innrømme at med den nattlige lysvirkningen har arkitekturen en viss form for monumentalitet.

Søndag formiddag var sikten også bedre, og her ser vi de mektige sidetårnene på det gamle Hovedpostkontoret, og litt til høyre for midten ses tårnene på Akerhus festning. Måken midt på bildet er en ren gevinst.

Fersk snø sammen med fotspor, hjulspor og trikkeskinner er da fotogen sett fra 11. etasje?

Etter en kjølig tur på Aker brygge gikk vi inn på Rådhuset og varmet oss i byens storstue. Her er det et motiv med Oslos skytshelgen, Sankt Hallvard, som har fanget oppmerksomheten.

Rådhuset er preget av stor åpenhet for besøkende, og vi fikk mulighet for å vandre omkring. Her er vi kommet til bystyresalen, ryddet og klar til nye forhandlinger.

I N N H O L D S F O R T E G N E L S E
FORSIDEN Om
ÅRGANGER



▶ haakon@bergset.dk | ▼ Skriv ut  ▲ Til toppen  © 2000 - 2019 Håkon Bergset
☰ Innholdsfortegnelse Håkons gode sider | Operabesøk i Oslo (2009)