Håkons gode sider

Opera i september

(2009)

Da jeg fylte 50 år i slutten av mai 2006, fikk jeg en gave fra gode venner: En selvvalgt forestilling i Den norske Opera og tilhørende middag. Den gang var ikke den nye operaen i Bjørvika innviet ennå, så det lå i kortene at gaveoverrekkelsen ville ligge litt ut i framtida.

Det viste seg vanskelig å få bestilt billetter, men nå lyktes det å få kabalen til å gå opp. Da sesongens program ble offentliggjort, fikk jeg Antonín Dvořáks opera Rusalka som det høyeste ønsket, og det ble oppfylt! Ikke bare var det første gang jeg overvar denne operaen, det var samtidig første sesong for denne operaens framføring i Oslo overhodet.

Fredag 18. september var dagen da de glade givere Henny, Kjersti, Mette og Trond overrakte første del av gaven. Lise var med som betalende gjest, og det var et hyggelig gjensyn med Astrid fra KF. Her ser vi Henny, Trond, Lise, Astrid, meg, Kjersti og Mette i en av pausene.

Forestillingen var en fabelaktig flott opplevelse. Jeg elsker Dvořáks musikk, men hadde på forhånd bare hørt den populære sopranarien fra første akt, Rusalkas sang til Månen. Den var så betagende utført at jeg holdt på å begynne å tute. Resten av musikken var ukjent for meg, og det var mange fine høydepunkter videre utover. Særlig var annen akt i mine ører utrolig godt skrudd sammen, og ved den andre pausen var jeg virkelig begeistret over det vi hadde vært vitne til.

Tredje akt var innholdsmessig litt mer springende, og bød på overraskende innslag, som f.eks. da de tre vannymfene fikk utfolde seg på scenen med sine vakre stemmer.

Solveig Kringlebotn gjorde en fantastisk innsats som Rusalka, både sangmessig og som skuespiller. Handlingen i denne operaen er på flere måter ganske bemerkelsesverdig, særlig det faktum at hovedrollefiguren skal være stum gjennom det meste av annen akt. Det kreves gode evner som skuespiller og et godt kroppsspråk for å utfylle rollen. Her er Solveig Kringlebotn omgitt av smånymfer sammen med Randi Stene.

For første gang på lang tid, jeg tror det må være et dusin år, overvar jeg en operaforestilling som jeg nøt fullt ut, helt uten forbehold. Først og fremst er musikken vakker, og sangerne gjorde en solid innsats. Selv scenografien trakk i samme retning. Den var på samme tid enkel og spektakulær, og hadde ingen unødvendige og irriterende elementer som man har opplevd så ofte de senere årene. Jeg vil kalle det en helstøpt forestilling.

Jeg skylder vel å gjøre oppmerksom på at de tre bildene fra scenen er pressebilder fra Operaen.

Den nye operaen er utrolig flott. Det er en genial idé at folk kan spasere omkring på den. Her er et detaljbilde hvor Postgirobygget speiler seg, og vi kan se mennesker forskjellige steder på fasaden. En stor honnør til arkitektene, som inviterer oss til å utgjøre en del av opplevelsen av bygget. Det er ganske motsatt i København, der den nye operaens arkitekt har gjort hva han kan for at man ikke skal kunne se at det er mennesker i bygningen.

Foajeen er en opplevelse, med sin massive trevegg som bølger ut i det store, åpne og luftige rommet.

Og sånn ser den ut i mørket en tidlig høstkveld etter teppefall.

Kvelden ble avsluttet med fyrverkeri, og jeg fikk tatt noen frihåndsbilder ved Skansen.

Helt slutt var kvelden likevel ikke. Vi fant en fredelig hotellbar hvor vi kunne snakke i ro og mak over noen kjølige og forfriskende dråper. Og helt til slutt satt Lise, Trond og jeg på hotellrommet og spiste ost mens vi nøt utsikten.

Vi bodde på SAS-hotellet med utsikt mot Slottsparken, Rådhuset og Oslofjorden. Helt oppe på 20. etasje hadde vi den mest fantastiske utsikt over byen. Jeg kunne nesten ikke ta blikket fra dette flotte utsynet.

Historisk museum litt tettere på. Høstfargene har begynt å melde seg.

Rådhusets klokkespill nådde våre ører gjennom halvåpent vindu med jevne mellomrom, en herlig lyd i bybildet. Foran de to tårnene ser vi kuppelen til Nationaltheatret, og forrest litt av de gamle universitetsbygningene inniblant grønnsværet. Mellom rådhustårnene skuer vi langt inn i Bunnefjorden. Til venstre aner vi tårnene på Akershus festning, og melom festningen og det venstre rådhustårnet ligger et nylig anløpet cruiseskip.

Her har Henny foreviget Lise, meg, Kjersti og Trond foran restauranten der vi inntok en mer enn utmerket lunsj.

Etter en kulinarisk opplevelse på Bølgen og Moi spaserte vi over Vika Terrasse og gjennom Slottsparken, og endte ved Litteraturhuset, en ny institusjon i byen etter at jeg flyttet herfra. Her vanket det kaffe og for enkelte av oss også vafler med rømme og syltetøy, før vi tok veien til hotellet og nøt en champagne med utsikten fra 21. etasje. En verdig avslutning på en fantastisk gaveoverrekkelse. Arrangementskomiteen fikk vårt bifall, og jeg vil igjen takke Henny, Kjersti, Mette og Trond for denne flotte gaven!

I N N H O L D S F O R T E G N E L S E
FORSIDEN Om
ÅRGANGER



▶ haakon@bergset.dk | ▼ Skriv ut  ▲ Til toppen  © 2000 - 2019 Håkon Bergset
☰ Innholdsfortegnelse Håkons gode sider | Opera i september (2009)