Håkons gode sider

Kort visitt på Færøyene

(2010)

Årets fødselsdagsgave til Lise fra meg var en utvidet helg på Færøyene. Reisen fant sted fra torsdag 29 april til søndag 2. mai. Det var første gang for oss begge, men definitivt ikke den siste. Opplevelsen var rett og slett overveldende.

Færøyenes beliggenhet i Atlanterhavet.

Langt ute i havet, på samme breddegrad som Dovre, midtveis mellom den norske vestlandskysten og sørøstspissen av Island, ligger øygruppen med sine knapt 50 000 innbyggere. Det er 18 øyer, hvorav 17 er bebodde. Tórshavn er verdens minste hovedstad med omkring 17 000 innbyggere, og her innlosjerte vi oss på hotell i tre netter.

I ukene og dagene fram mot avreise skapte den islandske vulkanen Eyjafjallajökull store problemer for flytrafikken, og det ble etter hvert ganske spennende om reisen overhodet kunne gjennomføres. Det kunne den heldigvis, om enn selve flyreisen til Tórshavn ble en smule annerledes enn planlagt - men av andre grunner.

Først ble flyavgangen fra Kastrup utsatt tre ganger med til sammen 3,5 timer på grunn av vanskelige værforhold på Færøyene. Og da vi nådde vårt mål, var været så voldsomt på bakken at vi ikke kunne lande. Kapteinen sa at vi kunne kretse rundt i godt og vel tre kvarter før vi måtte velge et annet sted å lande. Det eneste glimtet vi fikk av Færøyene i første omgang var det på bildet nedenfor, til gjengjeld fløy vi over det et dusin ganger - minst.

For å unngå å gå tom for drivstoff ble vi omdirigert til Egilstaðir øst på Island, en flytur på omkring 50 minutter.

Her er vi på vei inn over Island, og blir møtt av majestetiske fjell.

Mellomlanding i Egilstaðir. Det forholdsvis lille flyet fra Atlantic Airways (færøysk flyselskap, stiftet i 1987) av merket Honeywell har fire motorer og er konstruert for hardt vær. Vi får en times pause på flyplassen mens flyet fylles opp med mer drivstoff.

Endelig framme! I stedet for litt over to timer var vi underveis i tretten-fjorten timer. Her har vi slått oss ned på hotellrommet med førsteklasses utsikt mot Tórshavn Domkirke.

Om kvelden spiste vi på hotellets italiensk-amerikanske restaurant og fikk med oss litt av en blues-konsert med tre gode musikere på akustiske instrument, Debess Blues Station. Hyggelig!

Tórshavn Domkirke sett fra vinduet neste formiddag. Kirken er den nest eldste kirken på Færøyene, innviet i 1788. Klokken i tårnet stammer fra Norske Løve, som sank ved Færøyene i 1707. Den gir lyd fra seg hvert kvarter i dagtimene.

Vår første vandring i Tórshavn gikk forbi domkirken og ned over Tinganes, den eldste delen av byen. Her ser vi typiske, sortmalte hus med gresstak.

Mer sortmalt idyll.

Litt rødt i alt det sorte. Det vokser ikke trær naturlig på Færøyene, og alt tømmer er importert. Her har vi et flott tømmerhus. Mange hus, i hvert fall av forholdsvis nyere dato, har trebekledning, men tradisjonelt har man ofte kledd husene med metallplater.

Her går fargene i rødt og hvitt med grønne bidrag fra de fleste hustak.

Tórshavns vestligste deler sett fra Skansin, det gamle fortet fra 1580.

Dragestil fra 1902 i sentrum.

To flotte skulpturer. Statuen er av den færøyske kunstneren William Heinesen og ble reist i 2000, den påkledde er av dansk opprinnelse.

Like nord for sentrum fins en park med en plantet skog. Opprinnelig var det trær av nordiske typer som vokste her, men i 1987 blåste størstedelen av dem ned under en kraftig storm. Siden er det plantet nye trær, men denne gang importert fra Ildlandet i det sørlige Chile. De har lengre og sterkere røtter, og står imot selv de sterkeste stormkast.

Her troner Lise foran Nordens Hus med utsikt over det meste av Tórshavn i sørlig retning.

Lille speilglassrute langs veggen der ...

Utsikt over Tórshavn mot sør, ikke langt fra Nordens Hus. Vi har leid en bil og er på vei over fjellet nord for Tórshavn.

En av skapningene som har gitt Færøyene deres navn, beiter ved utsikten ut over Kaldbaksfjørður.

Vår ferd gikk nordover, og over en smal bro kom vi fra Streymoy til Eysturoy på vei mot Eiði, som ligger nesten så langt mot nord man kan komme veilangs på denne øya.

Flere får og Eiði i bakgrunnen.

Et blikk over sundet mot Streymoy.

Denne sauen ville åpenbart poserende pent for fotografen som fikk en fin forgrunn til fjellet og fossen.

Småbruk i skråninger som ikke er for bratte.

Det blåste så kraftig at vannet i fossen ble sendt opp på fjellet igjen.

Ved Eiði.

Båtnaust på rekke og rad.

På lørdag dro vi til Vestmanna for å få en tur langs fuglefjellene lengst nordvest på Streymoy. Norskbygde Silja Star (den lille blå) ligger og venter på oss før avgang.

Vestmanna sett fra båten.

Beitende får. Ved lavvann klatrer de helt ned og spiser tang, men må sørge for å komme opp igjen før høyvannet.

Oppe i fjellsiden, like ved en revne, ligger denne ensomme løa.

Huset nederst ved strandkanten blir nesten borte i storheten.

Atlanterhavet slår inn mot fuglefjellene fra vest.

Lise holder seg fast på øvre dekk. Det blåser fra vest, og dønninger og skarpere bølger sørger for at det hele tiden er bevegelse og at horisonten aldri holder seg i ro.

Flere steder fikk vi en tur inn mellom revner i fjellet. Her skal vi inn på innsiden av klippen.

Fargene på klippeveggene holder seg i diskrete farger. Selv om det ser utilgjengelig ut, har man i århundrer klatret opp på steder som dette for å sanke fugleegg med livet som innsats.

Lise har avlevert frokosten til fisken i havet og stirrer mot et fast punkt på land.

Havhesten med sitt vingespenn på en drøy meter flyr ufortrødent ut over havet selv i sterk vind.

En bastant barriere mellom hav og beboelig platå.

Vel inne i smult farvann ved Vestmanna lå denne klassiske skjønnheten.

Et par forhenværende miltiære radardomer tjener nå som hytter på fjellet. Den ukonvensjonelle hyttefasongen er fint kombinert med mer tradisjonelle elementer som oppdelte vinduer og gress på taket.

Her står leiebilen nær Kvivik med utsikt mot Hestur og Sandoy lengts bak i moderat sikt. Klippen til venstre i bildet ligger på samme øy som vi befinner oss, Streymoy, og heter Dalsnipa.

Her ser vi Kvivik. Den nærmeste øya er Koltur, hvor det bor én familie.

Man kan jo ikke helt unngå å registrere språklige forskjeller når man vandrer omkring i en fremmed by. Her er et interessant skilt i en barnetøybutikk. Skiltet betyr ikke at tøyet allerede har vært ute og blitt trukket gjennom søla - det betyr at det er salg.

Mer i samme gate? Okeypis? Men det var ikke tilbud om "free pissing"... Første mai var det gratis å passere betalingstunnelene, for eksempel kunne vi her spare hundre kroner på den undersjøiske turen mellom Streymoy og Vágar, hvor flyplassen ligger.

Sosialurin er Færøyenes nest største avis. Vi får håpe at de ikke kommer med noe piss!

Denne forsto vi!

Lange skygger om ettermiddagen i Tórshavns gamle bydel.

Den siste dagen besøkte vi Kirkjubøur, og her ser vi over mot Hestur fra fjellovergangen. I løpet av natta hadde snøen lagt seg som et tynt slør, og langt ut på ettermiddagen lå det stadig på toppene og på skyggesidene.

Den lille øya Koltur er flat i sør, men med en markant profil mot nord.

Trehusbebyggelse i Kirkjubøur.

Steinhytte ved Kirkjubøur med Hesturs snøkledte fjellsider i bakgrunnen.

Litt av bebyggelsen i Kirkjubøur ligger i ly av fjellveggen. De bratte skrentene gir fantastisk akustikk, og lyden av fuglene som holder til der oppe kan høres godt nede på sletten.

Magnuskatedralen ble påbegynt omkring 1300, men man vet ikke om det vi kan se i dag er en ruin eller om den aldri er blitt fullført. Den er i dag utstyrt med en kappe mot vær, vind og forvitring, mens den står på venteliste for å bli tatt opp på UNESCOs verdensarvliste.

Dør på siden av Røykstova.

Porten inn til Olavskirken, opprinnelig fra 1200-tallet, ombygd i 1874 og restaurert i 1967.

Lys skjønnhet på hvit bakgrunn. Olavskirkens hvithet lyser i landskapet.

Bebyggelsen Hestur på øya av samme navn, sett fra Kirkjubøur.

Nord for Kirkjubøur, på vei mot Syðradalur, kan man blant annet se disse majestetiske fjellene - og det ensomme huset helt nede til venstre i bunnen av bildet.

Nord for Kirkjubøur ser vi nok en gang nordspissen av Hestur over de tradisjonelle, gressbevokste hustakene.

Norðradalur med ustikt mot Koltur badet i solskinn. Taxisjåføren som kjørte oss til flyplassen tok denne avstikkeren for å vise oss utsikten, som han mente mange turister går glipp av i forbifarten.

Like etter avgang fra Vágar fikk vi dette glimtet av Sørvágur.

Nesten samme utsikt, her med den lille øya Tindhólmur helt til venstre.

Flyruten fra Tórshavn til København streifer så vidt innom det sørvestligste Norge, og her fikk vi et raskt glimt av Mandal.

Her ser vi litt av skjærgården sør for Mandal. Nå er det bare en drøy halv times flytur til vi lander trygt i København.

Vi hadde fire begivenhetsrike dager i overgangen april/mai, og er helt sikre på at vi kommer igjen!

I N N H O L D S F O R T E G N E L S E
FORSIDEN Om
ÅRGANGER



▶ haakon@bergset.dk | ▼ Skriv ut  ▲ Til toppen  © 2000 - 2019 Håkon Bergset
☰ Innholdsfortegnelse Håkons gode sider | Kort visitt på Færøyene (2010)