Håkons gode sider

Fra øy til øy i Middelhavet

(2010)

Man skal være forsiktig med å gjenta en suksess, har jeg hørt. Ikke desto mindre tok vi sjansen, og kastet loss på et nytt cruise i det vestlige Middelhav i år igjen. Så Lise og jeg reiste av sted lørdag i uke 38, 18. september. Litt tidligere enn i fjor, og som forventet noe varmere i været.

Denne gang startet vi i Málaga [1] helt sør i Spania og seilte østover derfra. Første stopp var Cagliari [2] sør på Sardinia, og på vei dit hadde vi en dag til havs. Neste havn var Civitavecchia [3], som vi også besøkte i fjor. Og som i fjor tok vi en avstikker med toget innover i landet, til Roma. Neste øy var Korsika, hvor vi la til ved hovedstaden Ajaccio [4]. Siste øybesøk var på Mallorca, hvor vi lå ved kai i hovedstaden Palma [5]. Tre av de fire største øyene i det vestlige Middelhav på en uke er ikke så verst - og vi fikk en overfladisk smakebit av hver især!

Første dag: Til Málaga og videre ut på havet

Vi sto opp grytidlig for å ta flyet før sola sto opp, og suste over kontinentet i tiltagende dagslys.

Her er vi over Paris. Mange av byens berømte landemerker er godt synlige fra så stor høyde. Litt til høyre for midten av bildet ligger Charles de Gaulle-plassen med triumfbuen og Champs-Elysées i retning mot oss. Avenyen som strekker seg videre bort, er Avenue Charles de Gaulle, som ender mellom høyhusene i bydelen La Défense.

Et Lufthansa-fly på vei nordover fra Paris passerte under oss.

En landsby i det spanske høylandet. Jordbunnen i Spania har mange steder en rødlig tone.

Under innflygningen til Málaga fra øst passerte vi i forholdsvis lav høyde over Vélez-Málaga, som ligger ca. 35 kilometer øst for Málaga.

Flyet tok en æresrunde ut over havet før vi dreide inn mot flyplassen i Málaga. Her ser vi byen fra sør med havneområdet. Det ligger flere cruiseskip klare til å ta imot passasjerer. Det store skipet er Adventure of the Seas, som vi skal med.

Og nå blir det ikke flere bilder fra flyvinduet, det er et løfte!

Her ligger kolossen klar til å ta oss imot. Dette er et søsterskip til det vi seilte med i fjor, og vi følte oss straks hjemme.

Utsikten fra vår lugar godt framme på babord side før avgang. Festningen vi ser midt i bildet er den mauriske borgen La Alcazaba.

Málaga er en av de mange populære målene for charterturismen, og det ligger mange hoteller langs stranden.

Andre dag: Til havs

Det er et godt stykke hav mellom Málaga og Sardinia, så denne dagen sto vi til havs uten strandhugg. Foruten blå himmel og blått hav møtte vi et og annet containerskip.

På en varm og solrik dag til havs blir det tid til å sitte ned og lese. Lise har begynt på Kakerlakkene av Jo Nesbø.

Ellers kan man for eksempel spille golf på bakerste dekk,

... gå på rulleskøyter,

... løpe en engelsk mil eller fler,

... eller døse ved et av bassengene.

Tredje dag: Sardinia

Tidlig den tredje dag ankom vi Cagliari på Sardinias sørkyst. Vår lugar hadde den beste plassering der vi lå til kai, og vi kunne se rett over til byen fra balkongen. Her ser vi småbåthavna foran hovedgata, Via Roma. Det massive tårnet på toppen av høyden litt til venstre for midten, er St. Pancrazios tårn, som man kan bestige for å se utsikten. Det var riktig nok stengt den dagen vi var der, men et tilsvarende tårn, Elefanttårnet, som kan ses litt lavere omtrent midt i bildet, var åpent. Det kommer vi tilbake til lenger nede. Lenger til høyre i bildet ses kuppelen og klokketårnet på Cagliaris domkirke, Cattedrale di Santa Maria.

Sardinia er fjellrikt, og Cagliari klatrer oppover i terrenget, noen steder nærmest i terrasser.

På høyden er det utsikt nordover mot mer moderne deler av byen med høyhus.

Utsikten mot sør er mer klassisk.

Småhusbebyggelsens hustak er alltid fascinerende å se. Og det er lett å forestille seg hvordan det ville være å ha adgang til takterrassene man ofte ser som små oaser i all teglsteinen.

Kaktus sett litt fra oven.

Domkirken, Cattedrale di Santa Maria, påbegynt i første halvdel av 1200-tallet.

Det er mange trange og krokete gater i det til dels bratte terrenget. Folk bor tett.

Domkirken igjen, tronende på toppen av skrenten, blant hus med fri utsikt østover.

Her har vi kravlet opp i Elefanttårnet. Det er godt å holde fast i rekkverket etter å ha besteget de bratte trappene på vei opp, med en utsikt i øyekroken som kunne gi noen hver svim­melhet. Jeg gruer meg litt til nedturen.

Utsikten mot sør. Skipet vårt ruver på havna.

Utsikten nordover, hvor vi ser St. Pancrazios tårn til venstre og domkirken til høyre på høyden.

Cattedrale di Santa Maria i nærbilde. Den latinske teksten "Sanctæ Mariæ Reginæ Sardorum", ("Santa Maria, Sardinias Dronning"), er leselig helt hit.

En liten, intim takterrasse med egen peis.

Og her er trappene som fremkalte en viss forsiktighet hos meg.

Vel nede og på vei tilbake til båten passerer vi Via Roma med sine majestetiske husrekker.

Fjerde dag: Roma

Som i fjor klappet vi til kai i Civitavecchia grytidlig om morgenen. Morgenrøden skinner fremdeles idet et annet cruiseskip er på vei inn mot havna.

Vi repeterte også fjorårets timelange togreise til den evige stad. Denne gang besøkte vi verken Peterskirken eller Det sixtinske kapell, men tok kursen direkte til Engelsborg. Kjernen i dette byggverket var keiser Hadrians mausoleum, som døde i år 138. Helt til venstre i bildet kan vi se Peterskirkens kuppel i det fjerne.

Vi gikk opp til toppen av festningen og hadde god utsikt over sentrum av Roma. Her ser vi over mot Peterskirken og Vatikanet.

Peterskirken er forbundet med Engelsborg via Passetto di Borgo, som løper som en mur mellom de to byggverkene. Gangveien ble bygd i siste halvdel av 1200-tallet, og bidro til å redde pavens liv da han kunne forskanse seg i Engelsborg ved den tysk-romerske keiser Karl Vs plyndring av Roma i 1527.

Her ser vi hustak og kupler i det gamle Roma. Kuppelen til venstre tilhører Pantheon, som har stått intakt på stedet i mer enn 2000 år. Kuppelen var verdens største helt fram til renessansen. Til høyre for midten ser vi det absurd store monumentet over kong Viktor Emanuel. Helt til høyre i bildet ser vi Kapitolhøyden. Forum Romanum ligger like bak tårnet helt til høyre.

Broen som fører over til motsatt side av Tiberen som den tar seg ut like over inngangen til Engelsborg.

Nede på gateplan igjen.

Roma er en fascinerende blanding av storslåtthet og forfall.

Italienerne kan det der med skinker og pølser, og jeg kunne ikke dy meg for å forevige dette blikket inn i overfloden av lekre saker.

Når man vandrer rundt i Roma, kan man ikke unngå å passere en rekke klassikere i severdighetenes verden. Her ser vi den berømte fontenen på Piazza Navona.

Ikke noe bilde av Pantheons ytre denne gang, da den var gjemt bak stillasjer og presenninger. Men interiøret er ytterst spesielt, og temmelig vanskelig å gjengi på bilde. Her ser vi nesten loddrett opp i kuppelen, der en ni meters åpning slipper lyset inn. Når det regner, fuktes gulvet inne i bygningen av fint støvregn.

Den spanske trapp. Flott å se, men i hvor stor grad er den berømt bare fordi den er berømt?

Vi krysser Tiberen igjen, og krysser dermed også våre spor fra formiddagen.

Engelsborg i nærbilde. Legenden hevder at under et pestutbrudd i 590, ble erkeengelen Mikael observert på toppen av bygningen idet han satte sverdet tilbake i sliren. Pestepidemien stanset like etter, og siden har man kalt festningen Castel Sant´Angelo, eller Engelsborg. Og i dag ruver en engel i ferd med å strekke våpen der oppe hvor synet skal ha vist seg.

Vi hadde litt tid til å sitte ned langs Petersplassens kolonnader og hvile føttene før togavgang. Her fikk vi et lite glimt av kuppelen som overgikk Pantheons i størrelse da den ble bygd. Det er som om statuene vinker oss farvel for denne gang.

Femte dag: Ajaccio

Napoleon Bonaparte ble født i Ajaccio på Korsika, og vi våknet denne morgen ved havna i hans fødeby. Han ble født i 1769 i en trang gatestump i havnekvarteret. Byen er stolt av sin store sønn, og det er mange hentydninger til Napolen på den ene eller anne måte når man vandrer rundt i hans fødeby. Også Korsika er en fjellrik og mange steder uveisom øy, som vi også få er et lite inntrykk av på bildet nedenfor. Bakenfor moderne høyhus tårner bratte fjell seg opp og blander seg med skyene.

På Place Foch står Napoleon i romerske gevanter. Tiden har tæret på statuen, og Napoleon mangler i dag både sitt scepter og sin høyre pekefinger.

Plage Saint-François sett omtrent fra citadellet.

Ajaccios domkirke, Cathédrale de l´Assomption.

I dette huset i Rue Saint-Charles ble Napoleon Bonaparte født 15. august 1769.

Napoleon og meg på Place d´Austerlitz.

Også hunder kan sette spor etter seg, hvis bare mørtelen er fersk nok.

Citadellet ses her helt til høyre i bildet. Skyene bunker seg sammen litt før vi skal stige om bord på skipet igjen.

Men været ble fint likevel, og månen kaster sin glans over bølgene.

Vi spiste sen middag, og som i fjor var vi heldige å sitte sammen med hyggelige medpassasjerer. Vi satt ved et bord sammen med to hyggelige danske par. Vår kelner Roche fra Goa i India og hans assistent Kimber fra Jamaica sørget godt for oss.

Det ble sagt at betjeningen på skipet var fra 40 forskjellige nasjoner.

Sjette dag: Palma de Mallorca

Dagen begynte i den grå ende av fargeskalaen, og innseilingen til Palma de Mallorca om formiddagen så ut til å varsle regn.

Mallorca var blant de første populære reisemålene i charterturismens tidsalder, og store hoteller ligger oppmarsjert langs strandpromenaden.

Palma har en flott gotisk katedral, La Seu, som markerer at Palma ble gjenorbret fra maurerne i 1229. Maurerne regjerte på Mallorca fra 902 til 1229. Grunnsteinen ble lagt etter seieren, men kirken ble først ferdig i 1601.

Utenfor katedralen var det diverse gjøglere som ville ha vår oppmerksomhet, og blant dem en fyr som lagde de største såpebobler jeg har sett.

Interiøret i La Seu. Glassrosetten skal være den største som fins i noen gotisk kirke.

Noble kvinner og menn er stedt til hvile i sidekapellene i kirken.

Arkitekten Antonio Gaudí er ansvarlig for visse moderniseringer som fant sted mellom 1901 og 1914. Opprinnelig var det store planer for en omvandling av kirken, men kun små deler av det store prosjektet er gjennomført. Noe av det vi dag kan se, er baldakinen over alteret og de bemerkelsesverdige lampene med de omvendte "paraplyene".

Katedralen sett fra vest. Den er stor, og dominerer denne delen av havnefronten fullstendig.

Placa de la Reina.

Karnapper, vinduer og balkonger i hver sin stil.

Paseo de Born.

En skog av palmestammer og seilmaster dekker nesten ustynet til en hel liten armada av cruiseskip.

I skumringen ved avgang ses borgen Castillo de Bellver i flombelysning i skogen ovenfor de mange hotellene og boligblokkene.

Da vi la ut fra vårt leie, passerte vi flere cruiseskip fra konkurrerende selskaper, og det var en veritabel pipekonsert å høre fra dette skipet fra MSC. I bakgrunnen skimter vi katedralen i flombelysning.

Det er litt vanskelig å ta et skarpt bilde i mørket på lang avstand mens skipet beveger seg, men dette bildet - ett av omkring tjue forsøk - ble noenlunne skarpt. Det var et betagende syn å se den gamle katedralen i mørket på denne måten.

Sjuende dag: På havet

Avstanden mellom Mallorca og Málaga krever at vi står til havs igjen. Igjen så vi et og annet containerskip bryte horisonten mellom blå himmel og blått hav, men ingen så fullpakkede som det vi så første dagen.

Åttende dag: På landjorden - og hjemreise

Grytidlig den åttende dag var vi atter i Málaga, og tiden for å pakke sammen og forlate skipet nærmet seg.

I morgenbelysningen får vi et gjensyn med den mauriske borgen La Alcazaba fra lugaren. Maurerne begynte å erobre den iberiske halvøy i 711, og Málaga var under muslimsk styre fra denne første perioden og helt til 1487, da den kristne gjenerobringen nærmet seg sin avslutning.

Vi tok en drosje til flyplassen for å sette bagasjen der, da vi først skulle fly nærmere halv ni om kvelden. Men det fantes ikke bagasjeoppbevaring der, så vi tok toget til sentrum og fikk koffertene plassert der. Vi fikk noen gode timer og snuste inn litt av atmosfæren i Costa del Sols hovedstad.

Togstasjonen på flyplassen var ny og moderne, togene likeså, men jeg må tilstå at jeg ble litt desorientert av den motstridende måten tiden ble vist på.

Málaga er en hyggelig by å gå rundt i. Her er et glimt fra en av gågatene.

Plaza Constitucion.

Jomfru Maria og den korsfestede Jesus i en nisje i bispepalasset, Palacio Episcopal.

Bispepalasset ligger like ved siden av Málagas domkirke, Santa María de la Encarnación.

Vestinngangen til domkirken.

Ved foten av La Alcazaba ligger et minne fra romertiden. Spania var en del av Romerriket etter Karthagos fall, og i mange deler av den iberiske halvøy kan man finne akvedukter, veier, borger og, som her, teatre.

Málaga ble grunnlagt som Malaka ca. 770 før vår tidsregning av fønikerne. Fønikerne, som opprinnelig stammet fra Midtøsten, forsvant ut av historien til fordel for grekerne og romerne, men deres etterkommere i den fjerne provinsen Karthago i det nåværende Tunisia førte arven videre som sjømenn og handelsfolk. De yppet seg mot romerne mens Romerriket ennå ikke var blitt et imperium som omfattet alt land omkring Middelhavet, og lå i flere langvarige kriger med romerne. Og ved avslutningen av punerkrigene i 146 før vår tidsregning vant romerne avgjørende innflytelse både i Nord-Afrika og i Spania.

Murene som omgir La Alcazaba.

Pablo Picasso ble født i dette huset 25. oktober 1881. Huset er i dag museum.

Domkirken ruver for enden av en gågate.

Domkirkens tårn.

Pompøs bebyggelse fra 1800-tallet.

På vei tilbake til toget ut til flyplassen passerte vi en av de mindre og mer moderne kirkene fra 1900-tallet, med disse religiøse motivene ut mot fortauet.

Det å reise på cruise var før i tiden forbeholdt de få, men i dag er det litt som å dra på Interrail, bare med mer luksus enn man unte seg den gang. Den største forskjellen er at man med Interrail-billetten spontant kunne velge å slå seg ned noen dager på et sted, mens vi med denne reisemåten skal videre etter oppsatt reiseplan. Det gir kun noen overfladiske blikk på utvalgte steder, men kan også fungere som en appettittvekker med tanke på å besøke enkelte av destinasjonene senere og gjøre seg bedre kjent på stedet. Uansett synes jeg dette er en fortreffelig måte å holde ferie på, og man har hotellet med seg dit man skal.

Jeg vil avslutte dette reisebrevet med et bilde fra Cagliaris pittoreske gamleby. Her satte vi oss under et tre og hvilte føttene og kunne observere det lokale livet omkring siesta-tid. Bak vinduene i andre etasje, bak nyuthengt vasketøy, ligger barna og sover sin middagslur mens mor og tante får en stille stund i ro og mak. Plassen oste formelig av ro og harmoni.

I N N H O L D S F O R T E G N E L S E
FORSIDEN Om
ÅRGANGER



▶ haakon@bergset.dk | ▼ Skriv ut  ▲ Til toppen  © 2000 - 2019 Håkon Bergset
☰ Innholdsfortegnelse Håkons gode sider | Fra øy til øy i Middelhavet (2010)