Håkons gode sider

En seilas i antikkens verden

(2011)

Det begynner å bli en vane at vi unner oss en uke på cruise når høsten har festet grepet på våre nordlige breddegrader. For tredje år på rad innlosjerte vi oss i en lugar med balkong på et av Royal Caribbeans skip for en ukes rundreise i Middelhavet i siste uke av oktober.

De to foregående årene har vi seilt i det vestlige Middelhav, så nå ville vi gjerne litt lenger østpå. Og denne gang ble den eldste historien et naturlig gjennomgangstema, ettersom vi besøkte blant annet Athen, Efesos, Milet og Roma. Bildet øverst er tatt i Efesos i en morgentime etter en kort busstur inn fra den tyrkiske havnebyen Kusadasi.

Kartutsnittet viser årets rundtur. På 7 dager var vi innom fem forskjellige steder: Civitavecchia (1), som er Romas havneby, Palermo på Sicilia (2), Pireus ved Athen (3), Kusadasi i Lilleasia (4) og Chania på Kreta (5).

1. dag: Ankomst til Civitavecchia

Jeg har fått den vanen når jeg flyr og sitter ved vinduet, at jeg prøver å følge med på hva vi flyr over og forsøker å forevige landskapet sett ovenfra. Her flyr vi over snøkledte fjelltopper i Alpene omkring Innsbruck.

Et skoleeksempel på hvordan fjellene kan danne værskille. Det er pent vær på nordsiden, men nabodalføret i sør er helt dekket av tunge skyer.

Vi ankom Roma sent om ettermiddagen og tok toget direkte til ut til kysten, til Romas havneby Civitavecchia, hvor vi innlosjerte oss på hotell og snuste inn den italienske atmosfæren.

2. dag: Avreise fra det italienske fastlandet

Like før avgang traff vi Bjørn Morten og Kari, gamle kjente fra den gang familien hadde hytte ved Bunnefjorden. Et hyggelig sammentreff! Da vi la fra kai og skulle se på avgangen, viste det seg at vi bodde nesten vegg i vegg på styrbord side.

Gyllent ettermiddagslys i Det tyrrenske hav.

Nærmere solnedgang skiftet lyset, og skyenes formasjoner dannet rene opptoget over havoverflaten.

3. dag: Palermo

Jeg har i mange år hatt lyst til å besøke Sicilia, og ved denne anledning ble det til noen timer på Middelhavets største øy. Vi må tilbake dit og være lenger en annen gang. Vi har vært på snarvisitter på ganske mange middelhavsøyer etter ferier i Hellas; Kreta, Rhodos og Tilos, og Sardinia, Korsika og Mallorca på cruiset i fjor, og altså det første besøket på Sicilia i år.

Teatro Politeama Garibaldi.

Sprelske hester over toppen av inngangen.

Teatro Massimo ved Piazza Verdi, Palermos operahus.

En smilende Giuseppe Verdi.

En særegen måte å skjerme balkongene på.

Lise studerer utvalget av gardiner, duker, kniplinger og annet håndarbeid på et gatemarked.

Kirken San Domenico.

Interiøret.

Mange balkonger er gjort så grønne og blomstrende som mulig.

Piazza Pretoria.

Man bør huske å løfte blikket og studere husfasadene man passerer på sine byvandringer.

Forfalne leiegårder med byggetomter ved siden av.

Scootere er det mange av i italienske byer. Her står de i lange rekker langs fortauet.

Tilbake på skipet i god før avgang kom regnværet smygende fra øst og la seg som en grå tyllgardin mellom oss og fjellkonturene.

Idet vi gled ut fra havnen, defilerte vi forbi Palermos havnefront i dempet fargeprakt på grunn av det lette regnet. En stemningsfull avreise!

Omkring midnatt dreide vi mot sør etter å ha seilt østover fra Palermo hele ettermiddagen. Vi passerte gjennom Messina­stredet, og jeg gikk opp på dekk for å se. I mørket kunne man godt fornemme at det ikke var langt til noen av sidene på grunn av bebyggelsens lys, og jeg er overbevist om at jeg kunne lukte både bileksos og jordbruksland der jeg sto.

4. dag: Til havs

Dette ble Lises og min dovendyr-dag. Vi fikk sett oss omkring på skipet, nytt utsikten fra balkongen, slappet av og lest.

5. dag: Athen

Det er hele 31 år siden mitt forrige besøk i Athen, og jeg hadde gledet meg til dette gjensynet. Forventningene ble innfridd, og det var deilig å få bekreftet at erindringene fra interrailturen i 1980 passer med virkeligheten.

Parthenon-tempelet er tilsynelatende til enhver tid under restaurering. Det er et vanskelig puslespill, for bygningen er ikke forfalt over lengre tid. Den ble brukt som kruttkammer av tyrkerne på 1600-tallet, og i 1687 eksploderte bygningen etter en venetiansk fulltreffer, og bygningsdeler ble slengt vidt omkring.

Utsikt nordover mot Lykabettos-høyden. Den nyere bebyggelsen ved høydens fot stråler klart og hvitt i solskinnet.

Athen er en stor by, og strekker seg ut over hele sletten mot fjellene i nord og vest.

Litt sør for Lykabettos, like nordøst for Akropolis, ligger parlamentet, den langstrakte bygningen litt over midten i høyre del av bildet.

Herfra kan vi også se både Olympiastadion fra de første olympiske leker i moderne tid fra 1896 i bakgrunnen og restene av det enorme Zeus-tempelet like øst for Akropolis.

Odeion-teateret ved foten av Akropolis.

På motsatt side av Akropolis ligger oldtidens agora, hvor handelen gikk livlig i de store søylehallene. I forgrunnen ser vi de sørgelige restene av to slike stoaer.

Med utsikt over agoraen ligger Hefaistos-tempelet, som regnes som det best bevarte doriske tempel i verden. Langt mindre enn Parthenon-tempelet på toppen av Akropolis, men litt tettere på fordums prakt.

Attalos stoa er rekonstruert i vår tid. Den gir et godt bilde av hvordan datidens athenske varemagasin så ut.

Og her står så jeg. Eierminen er helt utilsiktet.

Lise passerer en av de mange, mange kafeene hvor vi kunne ha hvilt lemmene og drukket kaffe. Men vi vandret målbevisst videre...

Man behøver ikke å mangle forfriskninger på sine vandringer.

En skjønn blanding av praktiske ting og souvenirartikler.

Sovende vokter av brannhydranten.

Parlamentet troner på den andre siden av en trafikkert gate.

Vi var heldige og kom forbi Parlamentet akkurat klokka 12, og fikk se vaktskiftet. Det var en annerledes opplevelse å se de fremmedartede uniformene og den nesten komiske måten soldatene bevegde seg på. Monty Python´s "silly walks" er bare barnematen mot det vi så her!

Lise har kjøpt en kledelig og varm jakke og er klar til å bestille en kopp varm og aromatisk gresk kaffe.

En siste æresrunde i Plaka-bydelen bringer oss forbi de få søylene som står tilbake av det største av templene i Athen, det korinthiske Zeus-tempelet.

Teppehandlerne setter farge på byen.

Også slakterne setter farge på tilsværelsen! Helt uforvarende kom vi forbi kjøttmarkedet. For oss som er vant til å få den slags ting pent pakket inn i ferdig oppskåret tilstand, var det litt overveldende å se alle de døde dyrekroppene i mer eller mindre oppdelt stand. Dette er et av de penere bildene jeg fikk knipset i basarhallene. Her var det både farge og lukt...

Tilbake i Pireus avla vi en kort visitt i en kirke. Ortodokse kirker er utrolig vakre etter min oppfatning, med sin tradisjonsbundne utsmykning med kontinuitet helt tilbake til oldtiden.

Vakker takmosaikk utført på samme måte som for 1500 år siden, med det samme budskap og den samme symbolikk som den gang.

Den moderne form for mosaikk i form av store, monotone fasader med speilglass, er noe mer prosaisk. Og hvor grotesk og montrøs en havnekran kan komme til å se ut når den speiles på denne måten!

En annen moderne fasade forsvinner snart fra havneområdet. Vårt medbrakte hotell, Navigator of the Seas, skal lette anker og bringe oss til vårt østligste bestemmelssted i denne omgang, Kusadasi på den tyrkiske vestkyst. Vår balkong her på styrbord side er nummer tre fra høyre i nest øverste rekke, på 7. dekk.

Et siste blikk på Pireus´ havn.

Losen har gått fra borde, og vi er overlatt til oss selv og havet.

Helt alene var vi dessverre ikke til å begynne med. De mange skipene som fyller horisonten kan kanskje se ut som livlig trafikk, men de er et av mange triste uttrykk for den dype økonomiske krisen Hellas opplever; skipene ligger her i opplag i stedet for å være på vei til eller fra et eller annet sted. En av de greske rederienes utfordringer er det danske rederiet Maersk, som har valgt å dumpe prisene på sine tjenester - som de også selv taper på.

Vi passerer Aigina i gyllent solskjær.

6. dag: Efesos, Milet og Didyma

Grytidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt og soloppgangen var i anmarsj, la vi til kai i Kusadasi. Og vi var tidlig oppe for å delta på en guidet rundreise til de historiske stedene Efesos, Milet og Didyma.

Første stopp på rundturen: Efesos

Vi var tidlig ute og kom til Efesos mens sola ennå var i ferd med å krype opp over horisonten. Her kaster solstrålene sin første glans på tempelet like innenfor inngangen til det arkeologiske området som utgjør det vi i dag kan se av byen. Tyrkiske arkeologer anslår at man har gravd ut omkring 25 prosent av byen, så dette området, som etter sigende er verdens største arkeologiske felt fra antikken, vil bli enda større med tiden.

Efesos er et av historiens helt sentrale steder. Her lå Artemis-tempelet, et enormt gresk tempel som var et av verdens sju underverk i oldtiden. Det ble revet ned flere ganger, blant annet av Herostratos, som har gitt navn til uttrykket "herostratisk berømmelse", og senere under ledelse av den kristne anfører Johannes Khrysostomos. Til sist ble det helt slettet fra jordens overflate på den bysantinske keiser Justinians ordre, og intet er tilbake. Her levde noen av de første filosofer vi kjenner til, og her kom Paulus for å tale til efeserne i teateret uten å få lov til det, men oppnådde at en av de første kristne menigheter utenfor Palestina ble etablert her.

Veien ned mot Celsus-biblioteket.

Efesos er både en gresk og en romersk by. Etter hvert som romerne erobret byene i den greske verden, overtok de både byene og skikkene, og langt på vei også religionen. Og her i Efesos kan man se hvordan romerne også overtok grekernes alfabet. De eldste inskripsjoner man har funnet, er på gresk med det greske alfabetet. I en overgangsfase er de på latin med greske bokstaver, og til slutt på latin med det latinske alfabetet.

Mosaikk i inngangspartiet til en praktvilla.

Siden byen ble forlatt, er det nok mest katter som har spankulert hjemmevant over de flotte gulvene.

Det er fascinerende å se hvor lite som skal til for å holde en rundbue oppe hvis arbeidet er godt utført.

Romerne kan umulig ha vært spesielt bluferdige. Her ser vi setene på et offentlig toalett med plass til trengende både på lang- og kortveggen.

Sola har kommet høyere opp på himmelen, og Celsus-bibliotekets overdådige fasade får en gyllen glans. Bibliotekets inngangsparti er blitt rekonstruert i vår tid. Det var i sin tid det nest største bibliotek i verden, etter det legendariske biblioteket i Aleksandria.

Ved en av inngangsportalene til biblioteket står Sofia, kunnskapen.

Agora, torget i Efesos. Skyggene er stadig lange og bidrar på bildet her til å vise hvordan torget i sin tid var omkranset av søyleganger.

Vår vandretur gjennom Efesos ender ved teateret. Opprinnelig et gresk teater, men kraftig utvidet under romerne. Romerne hadde den tommelfingerregelen at et teater skulle ha plass til en tiendedel av befolkningen. Dette teateret har i romersk tid hatt plass til 25 000 tilskuere, og denne anseelige størrelse har vært medvirkende til at historikerne anslår byens folketall til godt og vel 250 000, kanskje så mye som 300 000 .

Apostelen Paulus ville gjerne tale til efeserne her på teateet, men ble avvist. Men historien forteller oss at han fant andre steder å få folk i tale.

I moderne tid har teateret vart brukt til konserter av forskjellig slags, med verdensstjerner som Ray Charles og mange andre. For noen år siden var tungrockbandet Guns n´Roses her, og det angrer de lokale myndighetene på fremdeles. På denne ene kvelden ble teateret utsatt for enorme ødeleggelser, både på scenen og på tilskuerplassene.

Her sitter arkeologer og undersøker benkeradenes beskaffenhet. Om det er antikke eller moderne ødeleggelser de registrerer, skal jeg ikke gjøre meg klok på.

Annet stopp: Milet

For meg, som hele mitt voksne liv har hatt interesse for gresk oldtidshistorie og filosofi, har Milet hatt en helt egen aura. Man regner Milet som byen hvor den greske filosofi oppstod. Her begynte den vestlige verdens tenkning og vitenskap.

Thales fra Milet står som den første av alle filosofer, og begynnelsen på filosofihistorien blir ofte satt til år 585 f.Kr.; dette året fant det sted en solformørkelse sted som Thales hadde beregnet forut for hendelsen. Også de neste filosofene var for det meste fra Milet eller nabobyen Efesos, før filosofien flyttet til Athen og fikk sin store blomstringstid der.

Dessverre er det bare teateret som er tilbake av fordums storhet. Mange andre funn som er gjort her, er i dag å se på de store museene rundt omkring i verden; British Museum i London har en hel del.

Også dette teateret er opprinnelig gresk med en senere romersk utvidelse. Milet var også en stor by den gang, og dette teateret er ikke veldig mye mindre enn det i Efesos. Over de bakerste rekkene som er bevart, ses i dag ruinene etter en festning fra bysantinsk tid.

Her har Lise foreviget meg på tilskuerplass i dette praktfulle teateret.

Det er ikke mange tilskuere, men så var det heller ikke mye skuespillerkunst å se, kun en hund som ligger midt på scenen og spiller død...

Solide trapper som teatergjengerne brukte for to tusen år siden.

Bak bakerste benk var det utsikt ut over det flate landskapet, hvor bomullsmarkene strekker seg så langt øyet kan se. Bomullen blir stadig plukket for hånd.

Tredje stopp: Didyma

Det nest viktigste orakelet i den greske verden lå her i Didyma i Lilleasia. Apollo-tempelet fikk sin tillatelse til å operere som orakel fra selveste Delfi. Tempelet her skal være et av de aller største i hele den greske verden.

Her kan man se de enorme dimensjonene på kapitelene, som lå øverst på søylene.

Ikke mange søyler står oppreist i dag, men de som gjør det, vitner om hvor stort og imponerende tempelet var i sin tid.

I denne store salen oppholdt prestene seg, og orakelets svar ble ropt ut herfra til dem som hadde stilt spørsmålene, og som sto i søylegangen over trappene.

Lise blir liten ved siden av skivene som en gang utgjorde søylene i tempelet.

En løvefigur med ødelagte bein.

Detaljer av friser som har har hatt sin plass på selve tempelet.

Ved siden av tempelet ligger det i dag et mindre overnattingssted, "Oracle Pansion".

Vår kunnskapsrike guide Tuba har vært lokal guide i området i 19 år, og kan stedets gresk-romerske historie på finger­spissene. Hun fortalte også en hel del om det moderne Tyrkia og er en fremragende ambassadør for sitt land.

Etter rundvisningen på de tre interessante stedene, var det lunsj på en restaurant like ved Apollo-tempelet med tyrkiske spesialiteter. Det var både nyfanget fisk og et utall av forskjellige varme og kalde retter, den ene mer fristende enn den andre. Et herlig måltid!

Tilbake i Kusadasi

Vel tilbake i Kusadasi etter mer enn sju timers utflukt vandret vi litt rundt i byens basar. Her er det tepper i mange farger og fasonger som tilbys.

Butikkeieren her syntes at jeg var en paparazzi, og ville også gjerne bli fotografert.

Her er det lamper det handler om.

Kusadasi er et populært anløpssted for cruiseskip; vi lå her sammen med tre andre skip denne dagen.

Med det tyrkiske flagget i bakgrunnen sitter Lise ved en kafé ved havnen og venter på en kopp god, tyrkisk kaffe. Skipet vårt er det største, som ligger lengst bak i bildet. Vårt første besøk i Tyrkia er snart over, men det blir nok ikke det siste!

7. dag: Kort visitt på Kreta

Vi la til ved militærbasen Souda litt øst for Chania og ankom Chania med buss. Sist vi var i Chania, var det sommervarmt og solskinn fra blå himmel, men nå opplevde vi havnefronten ved høyvann og urolig sjø.

Vannet som skyller inn omdanner fortauet til et speil.

De smale gatene pleier å summe av handlende og nysgjerrige turister.

Søppelcontainere står på geledd.

Det gjør også soldatene og musikantene som venter på at notabilitetene skal komme til domkirken. Det var en nasjonal helligdag da vi var der.

Et lite glimt av en ikon inne i kirken.

Utenfor er det salg av tøy, ikoner og souvenirer.

Været letner idet vi seiler ut fra Souda og ut på havet.

Vår fantastiske indiske kelner Raja så til at vi hadde det godt under middagene. Her står han sammen med våre danske bordfeller Jytte, Jette, Mette, Thomas og meg.

Den behagelige assistentkelneren Marvie fra Indonesia sammen med Lise og meg.

Cruiseselskapet var stolt av at betjeningen på skipet var fra hele 65 nasjoner verden over.

8. dag: Vulkan, delfiner og hval

Denne nest siste dagen på skipet sto vi til havs uten anløp noen steder. Kapteinen opplyste at vi kom til å seile gjennom Messinastredet omtrent midt på dagen. Her ser vi et passasjerskip på vei sørover i motlys. Sicilia ligger bortenfor disen.

Det italienske fastlandet mot øst kommer nærmere etter hvert som vi trekker nordover. Her smalner stredet inn, og vi kan tydelig se kystveien trosse det bratte terrenget med broer og annen understøttelse.

Tid for lunsj. Vi går ned og får en hyggelig snakk med gammelkjente fra Kjærnes.

Mens vi spiser, passerer vi Messinastredets smaleste punkt. En bilferge på vei fra Sicilia til fastlandet holder tilbake for oss på babord side.

Etter kapteinens opplysninger skulle vi passere vulkanøya Stromboli på styrbord side, og det passet oss godt. Så kunne vi sitte på balkongen og se den dukke opp i horisonten. I det øyeblikk vi fikk det første glimtet av Stromboli, så vi en flokk delfiner som hoppet ved siden av skipet i friske byks. De var vekk før jeg fikk summet meg og hentet kameraet.

Så tett seilte vi på Stromboli.

Lise foran den aktive vulkanøya.

En hydrofoil på vei fra Scari nordøst på Stromboli mot en av de andre av de lipariske øyene.

En finnhval dukket opp bare noen titalls meter fra skipet. Da hadde jeg heldigvis kameraet framme.

Da vi kom opp like vest for Stromboli, fikk vi se det første av fem-seks utbrudd fra vulkanen. Stromboli regnes som verdens mest aktive vulkan med flere mindre utbrudd i timen. Det sies at man i mørket kan se glødende lava fra toppen når utbruddene er litt større enn her.

Hele nordvestsiden av øya er øde og består av størknet lava. Utenom denne sonen er det fastboende rundt omkring på øya.

9. dag: Ankomst til Roma

Til kai i Civitavecchia kunne vi se lange kolonner av containere sirlig plassert. Dette sto i sterk kontrast til det kaoset som hersket da de mange passasjerene prøvde å dra nytte av det italienske transportvesen. Vi hadde planer om å avlegge en visitt hos kjente ikke så langt herfra, men det hele ble så uoverskuelig at vi først pustet lettet ut da vi satt på toget med stø kurs mot Roma.

Søndag i Roma betyr at gatene omkring Colosseum og Forum Romanum er bilfrie. Til gjengjeld er det mange gate­musikanter. Disse musikerne var riktig gode. Da vi passerte dem første gang, sto blues på programmet, og da vi kom tilbake var det drivende jazz som strømmet mot oss med Forum Romanum som kulisse.

Keiser Augustus peker over mot gatemusikantene.

Lise mot barokk bakgrunn og med levende musikk i øregangene.

Lunsj ved Colosseum.

Souvenirselger.

Gladiator for turistenes øyne og kameraer.

Man ser best Colosseums dimensjoner når man legger merke til de små menneskene mellom buene.

Bygningens kollaps er fastfrosset ved hjelp av avstivninger i nyere tid.

Hele bygningen på avstand.

Gatehjørne sett fra hotellvinduet.

10. dag: Roma på kryss og tvers

Trajans forum.

Trajansøylen til venstre.

Lise på toppen av Victor Emanuel-monumentet. Vi ser Forum Romanum og Colosseum helt bakerst.

Forum Romanum.

Peterskirken helt til venstre.

Via del Corso strekker seg helt fra det kolossale Victor Emanuel-monumentet til Piazza del Popolo.

Pantheons kuppel.

Meg med Corsoen i bakgrunnen. Palazzo Venezia nærmest til venstre.

På restene av Marcellus-teateret bygde man i middeladeren et leilighetskompleks. I dag er leilighetene forlatt, og teateret står tilbake som en besynderlighet.

En av de to statuene som troner på hver side av toppen av monumentet, Peterskirken høye og brede kuppel ruver til høyre for midten.

Lise på vei ned fra Capitolhøyden.

Victor Emanuel-monumentet til venstre, Capitolhøyden til høyre.

Dempede, harmoniske farger.

Et enslig vindu på en grå fasade.

Katten er likeglad med de arkelogiske funnene den hviler på. Her er vi ved Largo Argentina, hvor Julius Caesar ble stukket i hjel 15. mars år 44 før vår tidsregning.

Lise blant turister og annet godtfolk foran Pantheon.

Pantheon.

Stramme karer med kort hår eller blank skalle i maskulin samtale.

Hesten som sto foran oss ble gjenstand for mange jenters kjærtegn mens vi satt der.

Piazza Navona.

På Piazza Navona kan man hvile seg blant malerier til salg til turistene.

Mytologisk krigerskhet til venstre, jomfru Maria med barnet til høyre. Vi er fremdeles på Piazza Navona.

Den blinde dørhane.

De færreste turister er klar over at det ikke er tillatt å sitte på Den spanske trapp.

Frukt og drikkevarer er lett tilgjengelige.

Fontana di Trevi trekker folk.

Fontenen er utrolig mye mer enn bare vann som renner. Den barokke utsmykningen er en kirke verdig.

Vaktskifte foran Quirinalet er slutt og musikken kommer marsjerende rett mot politimannen som har holdt oss på avstand.

Restauranten hvor vi spiste den første kvelden.

11. dag: Hjem igjen

På vei til Termini-stasjonen kom vi forbi Santa Maria Maggiore-kirken.

Monte Velino et stykke øst for Roma ruver over skyene like etter flyavgang.

Snøen begynner å legge seg. Den blir liggende på nord­hellingene, hvor sola ikke har så mye makt.

Vi slutter nesten der vi begynte, i Alpene, med fjellkjeder og landsbyer.

I N N H O L D S F O R T E G N E L S E
FORSIDEN Om
ÅRGANGER



▶ haakon@bergset.dk | ▼ Skriv ut  ▲ Til toppen  © 2000 - 2019 Håkon Bergset
☰ Innholdsfortegnelse Håkons gode sider | En seilas i antikkens verden (2011)